Vi trenger ikke lete for å finne eksempler på menneskets evne til å begå grusomme handlinger. Daglig fylles nyhetssendinger og nettaviser opp av egoisme, brutalitet og ondskap. Men gir det et representativt bilde av hvem vi er?
I Vi – samarbeid fra celle til samfunn gir Dag O. Hessen en biologs forsvar for det gode i mennesket i pessimismens og misantropiens tidsalder.
Hessen er kjent for mange som professor i biologi ved Universitet i Oslo og en enestående formidler. I høst vant han dessuten Brageprisens Hederspris for 2020.
Nå er boka Vi – samarbeid fra celle til samfunn utgitt i pocket.
– Jeg hadde neppe kunnet skrive boka Vi med oppvekst i Sør-Sudan eller Syria, så det er klart jeg skriver dette fra en ekstremt privilegert posisjon. Samtidig er folk flest i sin normalsituasjon faktisk hyggelige og hjelpsomme, ikke bare mot sine aller nærmeste, forteller Dag O. Hessen.
Hessen påpeker at det er de negative nyhetene som dominerer – nettopp fordi det er det som er nyheter.
– Krig, vold, korrupsjon med mer viser først og fremst hva som skjer i dysfunksjonelle samfunn, samfunn med ekstrem ulikhet hvor man får økonomiske og sosiale parallell-samfunn og situasjoner med ressursknapphet og sult. Derfor vil for eksempel klimaendringer sette vår godhet på store prøvelser med økte migrasjoner og humanitære kriser. Grunnen til at vi tror verden er nær et inferno er også fordi negative nyheter dominerer – ganske enkelt fordi det er det som er nyheter.
Mennesket er utviklet som et sosialt vesen
– Hva er det viktigste vi kan lære av boken «Vi»?
Hessen trekker frem mennesket som et sosialt vesen som en viktig del av vår suksess som art.
– Mennesket er utviklet som et sosialt vesen, først i familiegrupper og klaner, så stammer og landsbyer – og etterhvert storsamfunnet. Uten evnen til å samarbeide og stille opp for hverandre hadde vi ikke fungert som sosiale organismer, og det er essensielt at samarbeid også har gagnet individet. Dermed er empati, sympati, god og dårlig samvittighet også biologisk sett logisk, forklarer Hessen.
Biologen forklarer nærmere hvorfor mennesker er disponert for samarbeid og gode handlinger:
– Samarbeid lønner seg hos sosiale organismer, det er hele forutsetningen for sosialitet, og vi er fra evolusjonens side utstyrt med signalsubstanser i hjernen (“følelser”) som hjelper oss i dette. Så vil naturligvis ikke dette utspille seg i et kulturelt vakuum, samfunnets normer og muligheter vil både kunne forsterke eller underminere våre gode tilbøyeligheter.
Kultur og religion har ikke enerett på det gode
– Nettopp dette at vi er bedre enn vi tror, eller bedre enn vårt rykte (selv om det naturligvis avhenger av hvor dårlig rykte vi har). Et mer positivt syn på vår natur vil også innebære at vi tenker at det er naturlig også å være hyggelig og god, forklarer Hessen og sier at dette er den boken han har skrevet som er mest tilgjengelig og relevant for de aller fleste.
Hessen syntes det var på tide å få frem et mer positivt budskap om mennesker og om hvordan «vi» er.
– Måten vi betrakter oss selv på har faktisk betydning for hvem vi er. Det betyr ikke at egoisme, aggresjon og andre negative sider ikke finnes i rikelig monn, men normalsituasjonen, i alle fall for oss som lever i det privilegerte vesten, er overveiende positiv. Jeg vil også ha fram at det gode i oss også kommer “innenfra”, ikke bare utenfra, eller ovenfra, forklarer Hessen og legger til at det viktigste vi kan lære om oss selv er at vi er bedre enn det vi tror.
– Jeg vil også forklare hvorfor kultur eller religion ikke har enerett på det gode. Så vil jeg også si noe om hvilke trekk i samfunnet som kan forsterke våre gode eller dårlige tilbøyeligheter, sier Hessen.
Dobbel Brageprisvinner 2020
Under fjorårets Brageprisutdeling ble Dag O. Hessen den første forfatteren som har mottat to Bragepriser samme år. I tillegg til hedersprisen vant Hessen Brageprisen i kategorien sakprosa for sin bok Verden på vippepunktet.
I juryens begrunnelse het det blant annet:
Årets prisvinner er en viktig stemme i norsk offentlighet, og har i flere tiår bidratt til å bygge en bro mellom vitenskap og allmennhet.
For å kunne videreutvikle et demokrati bygget på kunnskap, kritisk refleksjon og medvirkning, er vi som samfunn avhengig av at akademisk ansatte ved våre universiteter og høyskoler formidler sin forskning på måter som oppleves tilgjengelige for resten av befolkningen. I en tid der vi får overflod av informasjon, ønsker Brageprisen i år å fremheve hvor avgjørende det er at vi har kompetente forfattere som evner å skille mellom fakta og «fake» og som skriver bøker basert på vitenskapelige og kildekritiske metoder.
Boka Vi – Samarbeid fra celle til samfunn er tilgjengelig i pocket her.
