Jeg fikk tilsendt en dickpic fra en mann jeg chattet med på et datingnettsted.
”Hva syns du om bildet?”, spurte han. Min antagelse er at han egentlig lurte på hva jeg syntes om penisen hans.
Ja, hva syntes jeg om den?
Jeg synes mannligheten er vanskelig.
Denne evige lengselen etter å bli klassifisert og bedømt.
Denne lengselen etter å høre at hans penis er god nok.
Hvorfor er det så viktig hva jeg synes om denne fremmede mannens penis?
Hvorfor er det så viktig hva jeg synes om denne fremmede mannens penis?
Håper på positiv reaksjon, får som oftest negativ
Jeg tenkte så mye på akkurat dette spørsmålet at det endte opp med å bli en hel bok, en samling essays.
Jeg gjorde også en hel del research, jeg er jo tross alt journalist.
Jeg snakket med sexologer, forskere, biologer, psykologer og en mengde andre eksperter. I tillegg så jeg på utallige penisbilder. Jeg bladde gjennom online-gallerier og fikk tilsendt en mengde bilder. Det som overrasket meg mest var den store forskjellen mellom reaksjonen avsenderen (mannen) forventer og den faktiske reaksjonen til mottageren (kvinnen). Mannen håper på en positiv reaksjon, men får i de aller fleste sammenhenger en negativ reaksjon. Men på en eller annen måte blir det viktigere med en hvilken som helst reaksjon, enn ingen i det hele tatt.
I følge amerikanske studier har hver tredje kvinne mellom 19 og 40 år på et eller annet tidspunkt mottatt en dickpic.
Dickpics er vanlige
Som oftest sendes en dickpic i en kurtiserende sammenheng, for eksempel etter en match på Tinder eller en side for nettdating. Og de er vanlige. I følge amerikanske studier har hver tredje kvinne mellom 19 og 40 år på et eller annet tidspunkt mottatt en dickpic.
I en undersøkelse nettdatingsiden match.com gjennomførte, svarte 47 prosent av mennene at de hadde sendt nakenbilder av kjønnet sitt, og 53 prosent av kvinnene oppga å ha mottatt sånne. 5500 single personer deltok i undersøkelsen. Det fremkommer derimot ikke tydelig om bildene som ble mottatt var uønsket eller ei.
Det er bare uønskede bilder som klassifiseres som dickpic, da ønskede bilder klassifiseres som sexting. Men i en annen undersøkelse gjennomført av YouGov for svenske Metro i 2016 ble dette oppgitt, og da oppga 26 prosent av de forespurte kvinnene at de hadde mottatt uønskede bilder av mannlige kjønn.
”En morsom greie”
Da jeg intervjuet menn som sendte dickpics startet de som oftest med å si at de sendte dickpics som ”en morsom greie”. Og at de bare sendte bildet for å se hva dama syntes.
Hvorfor denne driften mot å bli vurdert, tenkte jeg.
Hva er det vi skal ”synes” om bildet? Det er neppe den kunstneriske lyssettingen eller bildekvaliteten dickpic-avsenderen vil at vi skal vurdere, det er jo penis han vil høre meningen vår om. Han vil at vi skal bekrefte den.
Det er jo penis han vil høre meningen vår om. Han vil at vi skal bekrefte den.
Behov for bekreftelse på det «mannlige»
For i en tid der mannligheten er satt under lupen vokser behovet for å bli bekreftet som mann. Tradisjonelt maskuline egenskaper som aggressivitet, dominans og handlingskraft har ikke lenger den samme verdien. De fyller ikke lengre samme funksjoner som i tidligere generasjoner, der menn ble sendt ut i krigen og strukturen vi levde under var mer tradisjonell. Før visste vi hva som var mannlig og hva som var kvinnelig.
Er noe udiskutabelt «mannlig» i vår tid?
Det må muligens være penis. Derfor all målingen, eksponeringen og hyllesten av den. Hva synes du, spurte mannen som sendte meg en dickpic. Det han egentlig spurte meg om var hva jeg syns om ham som mann, om mannligheten hans.
Duger den?
