Kollegene mine virket veldig spente og oppglødde. «Nå er det snart påske», sa de. Jeg sjekket kalenderen, og der var det ganske riktig noen fridager i påsketiden. Jeg talte seks stykker: palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften og første og andre påskedag. «Så vi får en veldig lang helg med fem fridager?» spurte jeg Torbjørn. «Fra torsdag til mandag kveld?» «Ja, noe sånt», svarte han og så travel ut. Kult, tenkte jeg, da blir det fest hver kveld i Oslo. Alle kommer til å være i sentrum, nyte fridagene og være ute hvis været er fint.
Men det var ikke sånn i det hele tatt. På torsdag nøyaktig en uke før den første dagen av den lange påskehelgen, så Ylva og Torbjørn veldig stresset ut. Jeg kalte inn til møte den dagen klokka tre, og begge svarte at de ikke rakk det. De foreslo en annen dato, tolv dager senere, på tirsdag etter den lange påskehelgen. Jeg var temmelig sikker på at de hadde misforstått. «Hva er det som skjer?» spurte jeg Ylva da vi møttes i kjøkkenkroken. «Kan vi ikke prøve å få til det møtet før påskehelgen i neste uke? Jeg er nødt til å få ferdig den rapporten», sa jeg. «Det går nok ikke. Jeg har det veldig travelt i dag, og det er min siste arbeidsdag før påske. Jeg drar på hytta i kveld», sa hun og tok en bit knekkebrød som om hun knapt nok hadde tid til å spise engang. «Hva? Men det blir …» (jeg begynte å telle dagene) «…elleve dager fri», sa jeg. «Ja, er ikke påsken herlig sånn?» svarte hun med et smil. Mer enn ti dager fri hørtes selvfølgelig herlig ut. Men jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg at dette var mulig. Alle kollegene mine brukte den overtiden de hadde spart opp, som de kalte «fleksitimer», så de kunne ta seg ekstra fri i påsken.
Mer enn ti dager fri hørtes selvfølgelig herlig ut. Men jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg at dette var mulig.
Da jeg kom tilbake til kontoret etter den lange ferien, benyttet jeg anledningen til å spørre min kollega Ingebjørg om hva nordmenn egentlig gjorde i disse lange påskeferiene sine. «Vi drar vanligvis på hytta og går på ski og spiser mye egg», svarte hun. «Egg? Sjokoladeegg, mener du?» spurte jeg. Aaah, så det var det de gjorde – de gikk på sjokoladeeggjakt. «Nei, vanlige egg», sa hun. «Helt vanlige egg? Spiser dere også vanlige kaniner i stedet for sjokoladekaniner?» spurte jeg. Disse menneskene tar hele påskegreia altfor alvorlig (i 2011 meldte NRK at nordmenn spiste 35 millioner egg bare i påskeferien).
Det jeg forsto senere, er at så snart jula er over, venter nordmenn på vinterferien og deretter noe som er enda viktigere: nemlig påskeferien.
Det jeg forsto senere, er at så snart jula er over, venter nordmenn på vinterferien og deretter noe som er enda viktigere: nemlig påskeferien. Ventetiden er lang – etter jul er det tre til fire måneder til påsken, avhengig av om den kommer sent eller tidlig det året. Alle disse helligdagene gir alle muligheten til å nyte en hel uke (og i noen tilfeller enda mer) med total ferie. Det er veldig viktig at det er snø akkurat da, og påsken anses som sesongens siste skiferie. I hvert fall for de som bor i storbyene. Det viser seg at de fleste ikke bryr seg det døyt om de religiøse grunnene til påskeferien. Det eneste de bryr seg om, er å få seg en ferie før den ordentlige ferien: sommerferien.
Solo er den norske varianten av appelsinbrusen Fanta.
Så hvordan forbereder du deg på den perfekte norske påskeferien? I likhet med så mye annet i Norge handler det ikke bare om hva du spiser eller hva du gjør, det dreier seg om hele stemningen. Det må være koselig, selvfølgelig, hvilket betyr familiemiddager, kvelder foran peisen, fotturer, skiturer i skogen og masser av sol. Du trenger også:
– Appelsiner og Solo. Nordmenn elsker å spise massevis av appelsiner i påsken fordi «appelsinene er påskesola», hva nå det skal bety. Og Solo er den norske varianten av appelsinbrusen Fanta.
– Ovnsstekt lam.
– Kvikk Lunsj, en sjokolade som ser akkurat ut som KitKat, men som ikke smaker som KitKat I DET HELE TATT, hvis du skal tro nordmenn. For Kvikk Lunsj er en del av alles barndom og et symbol på norsk kultur: fotturen, gleden ved å være sammen, sjokolade som belønning. Alt ved Kvikk Lunsj er fremdeles norsk, bortsett fra selskapet som eier Freia (Mondelez International), og fabrikken som lager sjokoladen – men resten (forbrukeren) er norsk, og nordmenn spiser massevis av den, spesielt rundt påsketider (rundt 18 millioner Kvikk Lunsj).
– Påskekrim, som er akkurat det samme som vanlig krim resten av året. Har du lagt merke til at Jo Nesbø utgir en bok like før påske nesten hvert år?
– Påskeøl. Nordmenn har sitt eget juleøl, sommerøl og selvfølgelig også sitt eget påskeøl.
– Stor tålmodighet hvis du skal vente i kø på Vinmonopolet.
– Brunfarge, nærmere bestemt en spesiell hudfarge som heter «påskebrun» og som du får av å stå eller gå på ski.
Nordmenn er villige til å gi deg nøkkelen til en liten trehytte langt, langt inne i skogen eller på fjellet, og tar det for gitt at du er ærlig og legger igjen navn og nummer
Notert bak øret: Nordmenn er villige til å gi deg nøkkelen til en liten trehytte langt, langt inne i skogen eller på fjellet, og tar det for gitt at du er ærlig og legger igjen navn og nummer, slik at du kan få tilsendt en regning for oppholdet i hytta, som du også vasker ut før de neste gjestene kommer. Dette ville ikke skjedd noe annet sted i verden, og det er etter min mening det aller mest fantastiske av alt det merkelige nordmenn har funnet på. Så fantastisk at jeg har tenkt å skape en bevegelse som jeg vil kalle «tillit og ærlighet», og som jeg vil eksportere til resten av verden. Det virker som nordmenn har en felles forståelse av hva som skal skje i påsken. Dette kjenner ikke utlendinger til. Påsken innebærer som regel at du går på ski, drar til en hytte, kjøper riktig påskemat, leser riktige påskebøker, helst påskekrim, klarer å tenne opp i peisen, og har riktige klær til riktig vær. Hvis du vil oppleve en typisk norsk jul, påske, 17. mai, eller en annen norsk høytid, er det absolutt nødvendig å være sammen med innfødte nordmenn. Som jeg skulle finne ut senere, gjelder det for alle norske ferie- og helligdager. Nordmenn følger uskrevne regler som er kryptert inn i hjernen deres et eller annet sted.
Etter at de er ferdig med å snakke om årets fantastiske påskeminner, begynner nordmennene å snakke om den neste store begivenheten på kalenderen: 17. mai.
Etter at de er ferdig med å snakke om årets fantastiske påskeminner, begynner nordmennene å snakke om den neste store begivenheten på kalenderen: 17. mai. Høytider og ferier fungerer som milepæler i det norske året og gir nordmenn andre ting å snakke om enn verdistigningen på boligen og hvorvidt et av barna fikk plass i den lokale barnehagen. Etter påske lengter de etter 17. mai, og så lengter de etter sommerferien, deretter høstferien, så jul, så vinterferien, og så påsken igjen, og så videre. Jeg kaller det den norske livssyklusen.
Ullundertøy skal være innerst, inntil huden.
Her er noen eksempler på norske regler når det gjelder hyttebruk, og andre ting jeg hadde lært meg så langt: En hytte må rengjøres etter bruk. Du kan ikke tenne opp med våt ved. Levende lys må blåses ut før du går og legger deg, selv om det er kaldt i huset og du trenger lys. Ullundertøy skal være innerst, inntil huden. En gammel leilighet med nytt bad er mer verdt enn en ny leilighet med gammelt bad. Du må aldri komme for nær et annet menneskes intimsone når du snakker med dem; alt under 35 centimeter er for nært. På bussen bør du om mulig sette deg ett eller flere seter unna den nærmeste medreisende. Et barn skal være i seng før sju. En flaske vin eller boks med øl som har blitt åpnet, må tømmes samme kveld. En kake med masser av krem og marsipan er bedre enn enhver annen kake. Det er ikke julemiddag uten nellikspiker og rødkål. Hvis du er norsk, er alt dette helt opplagt. Vi utlendinger aner ikke at disse reglene eksisterer før noen forteller oss dem klart og tydelig.
