«Da sønnen min begynte å stille spørsmål om sin bakgrunn, innså jeg hvor lite informasjon vi hadde. Jeg følte en dyp urettferdighet overfor ham – at systemet som skulle gi trygghet, i stedet frarøvet ham viktig informasjon», sier Kristin Molvik Botnmark.
De siste årene har en ny samtale rundt adopsjonspraksis oppstått i Norge.
Forfattere som Synne Sun Løes og Christian Strand er selv adoptivbarn og har utforsket tematikken i deres sakprosautgivelser.
Poet Brynjulf Jung Tjønn har med sine dikt i den bestselgende samlingen Kvit. norsk mann satt ord på hvordan det er å se annerledes ut enn sin egen familie.
Adopsjonsoppgjøret kan du bestille hjem her.
Ser på systemet med kritisk blikk
Adoptivforeldrene har vi derimot hørt mindre fra. Frem til nå. Kristin Molvik Botnmark forteller at samtalene med sine egne to adoptivbarn fra Sør-Korea, ble en viktig drivkraft for boken Adopsjonsoppgjøret. En adoptivmors fortelling.
Jeg ville forstå hva som skjer bak kulissene
– Etter selv å ha adoptert to barn fra Sør-Korea og hørt de adoptertes egne erfaringer, begynte jeg å se på systemet med et kritisk blikk. Jeg ville forstå hva som skjer bak kulissene, fra de globale strukturene til hvordan dette påvirker adopterte og deres familier, sier Botnmark.
Norge i verdenstoppen på adopsjon
I boken Adopsjonsoppgjøret ser Botnmark med et kritisk blikk på såkalt transnasjonal adopsjon, eller utenlandsadopsjon.
– Transnasjonal adopsjon handler om at barn hentes fra ett land til et annet, ofte fra Asia eller det globale sør til Vesten.
Molvik Botnmark forteller videre at Norge er helt i verdenstoppen på nettopp slike adopsjoner.
Norge har adoptert over 20.000 barn
– Norge har adoptert over 20.000 barn. Det har vært sett på som en måte å gi barn en bedre fremtid, men vi har lite forskning på de underliggende strukturene som driver dette systemet. Norge ligger på verdenstoppen i transnasjonale adopsjoner per innbygger, forteller Botnmark.
I boken deler hun sine egne erfaringer som adoptivmor og sosiolog, og utforsker et system preget av etiske dilemmaer, urettferdighet og skjulte maktstrukturer. Hvordan har adopsjon formet livene til tusenvis av adopterte og deres familier?
– Adopsjonsoppgjøret er for alle som er opptatt av menneskerettigheter og solidaritet. Adopsjon handler om identitet, tilhørighet og maktstrukturer. Boken er et bidrag til folkeopplysning og en invitasjon til å rette opp i uretten, sier forfatteren selv.
Utnytter sårbare kvinner og barn
Adopsjon har tradisjonelt blitt sett på som en måte å gi barn en bedre framtid på. Botnmark mener at dette ikke nødvendigvis stemmer overens med virkeligheten.
– Granskninger viser ulovlige handlinger som kidnapping og dokumentforfalskning. Systemet har ofte vært drevet av etterspørsel fra rike land, ikke av barnets beste. Dette viser at systemet har koloniale strukturer og utnytter sårbare kvinner og barn.
Nytt blikk på adopsjon
Botnmark har selv to barn som er adopterte fra Sør-Korea. Det var etter at de ble voksne at hun begynte å stille spørsmål ved hvordan adopsjonsprosessen faktisk foregår.
– Som mange andre så jeg på adopsjon som en måte å få barn på. Det var først 20 år senere, da jeg så hvor vanskelig det var for mange adopterte, inkludert min sønn, å finne svar om sin opprinnelse, at jeg begynte å forstå de etiske utfordringene.
– Jeg ønsket å skrive Adopsjonsoppgjøret fordi historien om transnasjonal adopsjon er ufullstendig. Boken oppsummerer 70 år med transnasjonal adopsjon i Norge, et tema som berører hvordan vi ser på familie og samfunn.
Mange transnasjonalt dopterte opplever identitetstap, rasisme og omsorgssvikt
Forfatteren peker også på at selv om mange adopterte ikke problematiserer adopsjon, er det også mange adopterte som erfarer alvorlige konsekvenser av adopsjon.
– Mange transnasjonalt adopterte opplever identitetstap, rasisme og omsorgssvikt, i tillegg til traumet ved å bli fjernet fra sitt opprinnelige miljø.
Forfatteren mener også at skrivingen har fungert som et personlig oppgjør med sine egne holdninger og verdier.
– Skriveprosessen var også en selvransakelse om min rolle i et globalt system med store pengestrømmer knyttet til formidling av barn.
– Transnasjonal adopsjon bør stanses
Adopsjon er og blir et betent tema i samfunnsdebatten, men Movik Botnmark mener politikerne har et særskilt ansvar når det kommer til å løse problemene som er knyttet til transnasjonal adopsjon.
– Politikerne må fullføre granskningen av Norges rolle i adopsjonssystemet. Menneskerettsbrudd har skjedd, men omfanget er uklart. Myndighetene må sikre at adopterte får tilgang til informasjon om sin bakgrunn og tilby juridisk og språklig bistand. Jeg mener transnasjonal adopsjon bør stanses inntil feltet er grundig gransket. Media og kunnskapsinstitusjoner må også undersøke strukturene bak systemet for å fremme en opplyst samtale.
Adopsjonsoppgjøret kan du bestille hjem her.
