Hva skjedde egentlig med det republikanske partiet? Hvordan kan et parti som har fostret statsledere som Abraham Lincoln, Dwight Eisenhower og Ronald Reagan bli omdannet til en høyreradikal kult ledet av en konspirasjonsteoretiker og rasist? Etter at en mobb stormet Kongressbygningen 7. januar i et forsøk på å omgjøre resultatet av et lovlig valg har en hel verden begynt å stille spørsmål ved det amerikanske demokratiets fremtid.
En som lenge har advart mot denne utviklingen både i USA og Europa er den amerikanske historikeren Anne Applebaum. Det siste tiåret har hun vært en nådeløs kritiker av autoritære strømninger i land som Storbritannia, USA, Polen og Ungarn. De konservatives triste reise inn i det autoritære er temaet for henne siste bok Demokratiets svanesang som nå utgis på norsk.
Anne Applebaums Demokratiets svanesang er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.
Gamle venner snakker ikke sammen lenger
Boken starter med en nyttårsfest Appelbaum og mannen Radosław Sikorski holdt i en liten villa på den polske landsbygden i 1999. Applebaum, som selv er konservativ, hadde invitert mange av sine konservative venner fra Øst-Europa, USA og Storbritannia som hadde det til felles at de hadde arbeidet aktivt for å bekjempe kommunismen. Selv om det ikke fantes catering og folk sov på madrasser i gamle låver var det en strålende kveld og Appelbaum skriver at det føltes som om de alle var på samme lag og trodde på at det liberale demokratiet hadde vunnet og var verdens fremtid.
I dag, over 20 år senere, må Applebaum registrere at mange av hennes tidligere venner ikke snakker med henne lenger og har lagt ut på en reise inn i det autoritære. Fra sine ungarske venner får hun sinte brev om at hun er en del av George Soros store jødiske konspirasjon for å undergrave landet og fylle det opp med muslimske flyktninger. Til tross for at hun har polsk statsborgerskap er hun også sterkt mislikt av polske myndigheter og flere av hennes konservative venner i Storbritannia og USA ser på henne som en del av en liberal kosmopolitisk elite.
– Misliker morderniteten
Cappelen Damm møter Applebaum via Zoom på en gammel herregård i Polen der hun bor sammen med ektemannen og spurte henne nærmere hva hun ønsker å oppnå med boken sin.
Fellestrekket ved de jeg skriver om er at de misliker moderniteten og måten deres egne samfunn har utviklet seg
– I boken din skriver du mye om folk som drømmer om fortiden og at nasjonene de tilhører skal bli store og mektige igjen. De misliker demokratiet og svermer for et mer autoritært samfunn. Hva er det som gjør at så mange velgere og politikere tiltrekkes av disse synspunktene?
– Fellestrekket ved de jeg skriver om er at de misliker moderniteten og måten deres egne samfunn har utviklet seg. Dette får ulike former i ulike land. I England er man misfornøyd med at man ikke lenger er en stormakt og spiller en viktig rolle i verden. I Polen handler det tidvis om en misnøye med det polske demokratiet og at det katolske samfunnet en drømte om er blitt for sekulært. Det starter som oftest med en følelse av tap og nederlag og konklusjonen blir at det som trengs er radikal forandring. Radikalisme handler alltid om en ekstrem følelse av skuffelse, nederlag, avsky og forakt for samfunnet man lever i. På et tidspunkt på 1990-tallet tror jeg mange på høyresiden både i USA og Europa ble skuffet og desillusjonert. Det tror jeg forklarer mye av appellen.
Konspirasjonsteorier og kommunikasjonstekonlogier
– Du tar opp rollen konspirasjonsteorier spiller i de høyreradikale bevegelsene og jeg var overrasket over hvor stor rolle disse spilte i den autoritære utviklingen i Ungarn og Polen. Du skriver i boken din at for historikere er dette gammelt nytt. Hva mener du med det?
– Bolsjevikene var på mange måter en konspiratorisk organisasjon som hadde mange rare forestillinger om hemmelige forbindelser rundt om i verden. Konspirasjonsteorier er trolig den eldste teknikken for å undergrave et samfunn vi kjenner til. De er to ting som er viktige med dagens konspirasjonsteorier. Det ene er at de skiller seg fra de store konspirasjonsteoriene i det 20. århundre som nazismen og kommunismen. De moderne konspirasjonsteoriene tilbyr ikke en altomfattende forklaring på alt, men de er likevel antidemokratiske. Du trenger ikke lese hundrevis av bøker om marxisme for å tro at Obama er en hemmelig muslim født i Kenya. Samtidig er teorien nok til å skape en følelse av misnøye og at amerikansk demokrati var på feil spor. Hvis presidenten ikke er legitim og alle skjuler sannheten så må noe være alvorlig galt med samfunnet en bor i. Dermed fyller konspirasjonsteorien funksjonen med å undergrave folks tro på demokratiet uten at folk må bekjenne seg til en helhetlig ideologi. Det andre er at moderne kommunikasjonsteknologi er unikt gode til å spre konspirasjonsteorier. Konspirasjonsteorier skaper følelser og engasjement og dette fanger algoritmene opp. Dermed deles de mye mer og spres mye fortere.
– Ingen som meg igjen i partiet
– Du skriver om at en av dine tidligere konservative venner nå ser på deg som en del av «the liberal, judicial, bureaucratic, international elite»? Spørsmålet mitt blir da, hvordan i all verden endte du opp der? Du var jo selv en gang republikaner?
– Jeg var aldri medlem av det republikanske partiet, men jeg støttet dem. Det store vendepunktet for meg var da Sarah Palin ble visepresident i 2008. Det var trist fordi jeg beundret John McCain og hadde instinktivt lyst til å stemme på han. Det jeg ikke klarte med Sarah Palin var måten partiet omfavnet henne og hva det fortalte om hva det republikanske partiet var blitt. Det er jo ingen som meg igjen i partiet for vi forlot det allerede i 2008. Jeg var opptatt av menneskerettigheter og demokrati og brydde meg om USAs rolle i verden. Det gjorde jo at den konspiratoriske og paranoide delen av partiet fikk overtaket.
Nazistene kalte jo mediene for «Lügenpresse» som jo er «fake news». Det er et nazibegrep.
– Det er jo interessant at historikere som deg og Timothy Snyder lenge har advart mot at USA kan oppleve et autoritært tilbakeslag. Hva er det dere har sett som andre har oversett?
– Det handler om at mye av språket vi hører i moderne politikk har vi hørt før. Hvis man har lest mye om mellomkrigstiden så minner retorikken om ting man har hørt før. Noen av ordene er jo nesten helt like. Nazistene kalte jo mediene for «Lügenpresse» som jo er «fake news». Det er et nazibegrep. Man ser at språket er det samme og prosessene er det samme. Det er grunnen til at historikere er bekymret.
Tro på demokratiet
– Du skriver også at «it is possible that we are already living through the twilight of democracy; that our civilization may already be heading for anarchy or tyranny». Hva er budskapet til oss som tror på det liberale demokratiet?
– Jeg tror på det liberale demokratiet, det var derfor jeg skrev boken. Men vi må gjøre noe med det! Du kan tro på det og ønske det, men du må gjøre en jobb for å få det til selv. Det holder ikke å tro at en gjeng med profesjonelle politikere skal drive demokratiet for deg. Det er en stor misforståelse. Hvis du virkelig bryr deg må du kanskje melde deg inn i et politisk parti, stille til valg eller mobilisere velgere. I etterkant av den kalde krigen tror jeg mange tenkte at demokratiet hadde vært en så stor suksess både økonomisk og politisk at det bare ville fortsette for evig. Men det finnes ingen slik garanti.
Det holder ikke å tro at en gjeng med profesjonelle politikere skal drive demokratiet for deg.
– Hva skal folk som er bekymret for det liberale demokratiets fremtid være på utkikk etter?
– Først og fremst politiske partier som bruker konspirasjonsteorier som en del av sin propaganda og som ønsker å underminere folks tro på demokratiske politiske institusjoner.
Anne Applebaums Demokratiets svanesang er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.
