«Det blir mange harde pakker under treet i år. Jeg tror det er viktigere enn noensinne» skriver den romanaktuelle forfatteren Benedicte Meyer Kroneberg, i dette innlegget om hvordan anti-intellektualismen sprer seg i store deler av verden akkurat nå. Kroneberg er for tiden bosatt i Singapore.
For noen dager siden var jeg på Kinokuniya Books, den gigantiske bokhandelen på kjøpesenteret Takashimaya i Singapore hvor jeg bor nå. Jeg var der for å se etter en bok til sønnen min til jul. Han er interessert i fysikk, og jeg ville se om jeg kunne finne en bok om fysikk som ikke var en ren fagbok. Kinokuniya er en bokhandel utenom det vanlige. Den fyller en hel etasje i kjøpesenteret og tilbyr 400.000 titler fra hele verden, på mange ulike språk, japansk, kinesisk, engelsk, tysk og fransk, og i alle tenkelige sjangre.
Kanskje er det fordi jeg ikke har bodd her lenge nok, jeg har ennå ikke helt vent meg til hvor høyt kunnskap verdsettes her.
Ved seksjonen med fysikkbøker, som utgjorde omtrent tre hyllemeter fulle av titler som stort sett gikk meg over hodet, var det trengsel. Det er det forsåvidt over hele bokhandelen en lørdag formiddag, men at det også foran denne hylla skulle være vanskelig å stå lenge i fred uten at noen skumpet borti meg, var overraskende.
Kanskje er det fordi jeg ikke har bodd her lenge nok, jeg har ennå ikke helt vent meg til hvor høyt kunnskap verdsettes her. Singapore skårer best i matematikk i alle internasjonale undersøkelser, de ligger også langt foran i de andre realfagene og fokuset på skole er intenst. I kjelleren på de mange kjøpesentrene ligger læringssentere side om side. Det er der singaporeanske barn går etter skolen og i helgene for å forsikre seg om at de holder nivået oppe.
Også andre asiatiske land skårer høyt i de internasjonale skoletestene, det er merkbart i hele regionen: Kunnskap og utdanning holdes høyt i hevd. Så trengselen burde ikke overrasket meg, men som sagt, jeg har ikke bodd her så lenge ennå.
I USA blir Donald Trump den neste presidenten. Det kom som et sjokk på mange, men anti-intellektualismen han representerer har lange tradisjoner i USA. I boken Anti- Intellectualism in American Life, peker historikeren Richard Hofstadter på at en slik mistro til og mistenkeliggjøring av kunnskapsbasert politisk ledelse er dypt rotfestet i amerikansk kultur. Intellektuelle fremstår som pretensiøse, selvhøytidelige og snobbete, og dessuten også umoralske, farlige og subversive i de anti-intellektuelles øyne, skriver Hofstadter.
Hva er Brexit om ikke nettopp et opprør mot Oxbridge-elitens dominans i Westminster?
Vi ser den samme tendensen i Europa. Hva er Brexit om ikke nettopp et opprør mot Oxbridge-elitens dominans i Westminster? I Europa er de høyreekstreme partiene i fremvekst både i Frankrike, Østerrike og Italia, og hele EU systemet er truet. Og slik både nazismen i Tyskland og fascismen i Italia var anti-intellektuelle bevegelser i sin tid, bygger også de nye høyreekstreme partiene opp under en mistenkeliggjøring av det de kaller den intellektuelle eliten.
Vår egen Sylvi Listhaug skriver i sin blogg: «Jeg er lei av at eliten skal fortelle folk flest hva som er riktig og galt.» Og med dette markerer hun nettopp en anti-intellektualisme, der folk flest står mot eliten, eller «ekspertene», som Listhaug også kaller dem. Med anførselstegnene mistenkeliggjør hun at det i det hele tatt er mulig å være ekspert på noe som helst. Folk flest vet som regel best, i følge Sylvi. Hun glemmer å tenke på at en ekspert også er en lege, en arkitekt, en lærer, dessuten også en hjelpepleier, elektriker eller rørlegger for den del. Partilededer Siv Jensen går i det samme anti- intellektuelle ærend når hun i et intervju innrømmer at hun betviler at klimaendringene er menneskeskapte. Uten noe annet enn såkalt «sunn fornuft» å vise til, avfeier hun all forskning som viser nettopp dette.
Pol Pot bestemte endatil at folk som brukte briller skulle drepes, brillene var et tegn på utdanning.
Jeg jobber for tiden på et skoleprosjekt i Kambodsja. Folket i dette landet vet så altfor godt hvordan anti-intellektualismen ser ut i ytterste konsekvens. Den lokale guiden som kjørte oss ut til skolen under siste besøk, fortalte at faren hans var fransklærer før Røde Khmer kom til makten. På de korte 4 årene Røde Khmer styrte fra 1975 til 1979, ble flesteparten av landets lærere drept. Så også leger, ingeniører, journalister og kunstnere. Pol Pot bestemte endatil at folk som brukte briller skulle drepes, brillene var et tegn på utdanning.
«Håndflater som dette», sa guiden og viste meg den glatte innsiden av hendene sine, «var også nok til å få deg drept.» Man skulle være en hardt arbeidende bonde med arbeidsnever. Guiden og familien hans bodde på landsbygda og begge foreldrene var lærere på skolen. De reddet livet ved å late som om de var bønder.
Hør Benedicte Meyer Kroneberg i Bokprat med redaktør Dan Andersen:
(Innleget fortsetter under bildet)
[insert-embed]
Denne nære historien gjør at utdanning settes høyt i et land som mangler stort sett alt fremdeles. Kambodsja er et av verdens fattigste land, og fortsatt ligger de langt etter FNs mål om videregående utdanning for alle. Men de vil så gjerne, de vet at utdanning er veien ut av fattigdom.
Nå kan man selvfølgelig innvende at mye er galt med den asiatiske måten å undervise på, at det fører til en puggekultur som etterlater elevene helt uten kreativitet. Dessuten må det sies at det enorme presset elevene på skolene her er under, fører til stress og høy selvmordsrate blant ungdom.
I vår tid utgjør kanskje klimaskeptikerne den største trusselen for fremtiden.
Men at et samfunn beholder respekten for kunnskap og ekspertise, for tenkning som undersøker, teoretiserer og stiller spørsmål, som kritiserer og er innovativ, og ikke minst at landet styres ut i fra slike prinsipper, er helt avgjørende.
Historien har mange eksempler på at anti-intellektualismen er farlig. Og i vår tid utgjør kanskje klimaskeptikerne den største trusselen for fremtiden. Ved å så tvil om ekspertenes forskning, undergraves muligheten for å gjøre det som skal til for å redde kloden. Det er ekspertene som kan finne løsninger på klimatrusselen, og modige investorer og grundere som, mot de populistiske partiledernes råd, velger å stole på ekspertene og får satt ideene ut i praksis.
Mens land i vesten opplever en stadig økende anti-intellektualisme med dertil tilhørende klimaskepsis, gjennomgår Kina nå et grønt skifte. Lenge var stormakten en klimasinke, men kanskje fordi landet allerede ser de katastrofale konsekvensene av klimaendringer med ørkenspredning på den ene siden og flom på den andre, har Kina forpliktet seg internasjonalt til endringer.
Kina er det landet i verden som investerer mest i fornybar energi.
Kina har det samme fokuset på utdanning som andre asiatiske land og kommer også godt ut på internasjonale undersøkelser når det gjelder skoleresultater. Det faktum at kunnskap står høyt i kurs også der, kan tenkes å være en annen drivkraft i det grønne skiftet. Kina er det landet i verden som investerer mest i fornybar energi. Selv etter at klimaskeptikeren Donald Trump har sagt at han vil trekke USA fra forpliktelsene i Paris-avtalen, velger kineserne å bli.
I skrivende stund leser jeg professor Stephen Hawkings anbefaling til den intellektuelle eliten. Stemmegivningen til fordel for de anti-intellektuelle populistene, bør ikke avfeies som primitiv mangel på forståelse fra velgernes side, skriver han, men heller tas på alvor som et tydelig signal om at folk opplever avstand og avmakt overfor myndighetene. Han anbefaler en stor dose ydmykhet som medisin, både til sine kolleger på Cambrigde og til makteliten ellers for å komme folks bekymringer i møte.
Det blir mange harde pakker under treet i år. Jeg tror det er viktigere enn noensinne.
Jeg fikk ikke kjøpt noen bok til sønnen min på Kinokuniya på lørdag. Trengselen foran hylla ble for stor, dessuten var det lang kø til kassa. Men jeg har ikke gitt opp, jeg prøver igjen til uka.
Det blir mange harde pakker under treet i år. Jeg tror det er viktigere enn noensinne.
God, kunnskapsrik jul!
Kjøp Benedicte Meyer Kronebergs nye roman Dette er helt nødvendig her
