– Det er to scenarioer som er spesielt skumle for fremtiden. Det ene er at permafrosten, spesielt i Sibir, begynner å smelte og slippe ut de enorme karbonlagrene som finnes der. Det er dobbelt så mye som i hele atmosfæren. Det andre er dersom breene i Himalaya og Tibet smelter vekk. Da vil over en milliard mennesker miste sin vannforsyning i flere måneder i året, forteller Bjørn Roar Vassnes, forfatter av boken Frostens rike – Kryosfæren og livet.
– Hvor fort skjer denne prosessen?
– Akkurat nå virker det som det skjer fort. Men klimaprosessene er svært komplekse og uforutsigelige. Det er faktisk en reell mulighet for at nedsmeltingen i Arktis kan stanse Golfstrømmen, og dermed reversere klimaet, slik at blir kaldere igjen. Dette har skjedd mange ganger tidligere, forklarer forfatteren.
Boken tar for seg hvor viktig kryosfæren er for livet på jorden. Vassnes forteller om farene ved klimaendringer, men også om historien til kryosfæren og viktigheten gjennom tidene.
– For det første kom livet – og i hvert fall byggesteinene til livet – til jorden med frosten. Og senere har livet endret seg i takt med frosten. Vi mennesker oppsto samtidig med den nyeste istidsperioden, som en ny tilpasning til et tøft klima, mens våre nærmeste slektninger bukket under. Også i dag er Frostens Rike avgjørende: det regulerer klimaet, sørger for at vi kan dyrke jorda, og smeltevann fra breer holder liv i millioner av mennesker, forteller Vassnes.
Vassnes er en av Norges fremste forskningsjournalister. Han har fast vitenskapsspalte i Klassekampen og har vunnet flere nasjonale og internasjonale priser. Vassnes forteller at det er få som forstår hva frostens rike faktisk betyr for oss mennesker.
– De fleste i Norge opplever jo kryosfæren hver vinter, de tenker bare ikke over det. Slik jeg selv heller ikke gjorde det, da jeg vokste opp på Finnmarksvidda. Vi tenker på snø og frost som ting som kanskje skaper litt trøbbel, når vi må måke snø og skifte dekk, men vet ikke hva frosten faktisk betyr for oss.
Holder ikke å kjøpe el-bil
Det foregår mange endringer i kryosfæren i dagens samfunn. Vassnes forteller at vi må engasjere oss mer i klimaet, og på et bredere felt enn hva vi gjør i dag.
– Det holder ikke å kjøpe el-bil. Ikke minst må vi finne ut hva vi kan gjøre med jord og skog for å sette disse i stand til å ta til seg karbon, i stedet for å slippe ut karbon. Det er store potensialer her. Og fordi vi ikke vet hva som skal til, kan det faktisk hende det nytter å gjøre noe, sier Vassnes.
Det er spesielt mennesker som bor i folkerike områder som kommer til å oppleve følgene av en is som stadig smelter.
– Det er utviklingen i isen i Arktis (på Grønland og i havet) som kommer til avgjøre hva som skjer med klimaet framover. Folk flest vet heller ikke hvor mange mennesker – ikke minst i folkerike områder som California, Kina, Pakistan, Nord-India – som er helt avhengige av Frostens rike (på grunn av vannforsyningen).
Kan takke frostens rike for livet
– Hva er det folk flest ikke vet om frostens rike?
– Det er mye folk flest ikke vet om Frostens Rike. Ingen har skrevet om den før, dette er den første boken om temaet skrevet for vanlige lesere. Et eksempel er at det er frosten vi kan takke for at vi finnes: både livet selv og oss mennesker ble hjulpet frem av frosten. Folk flest vet heller ikke hvor viktig kryosfæren er for livet og klimaet i dag, forteller Vassnes og legger til at han gjerne vil vise folk hvor spennende frosten er og hva den har betydd for menneskene opp igjennom tidene – og hva den betyr i dag.
– Uten frosten hadde vi ikke vært her, og dersom den forsvinner, vil vi gå samme vei, avslutter en alvorstynget Vassnes.
