For en miljøaktivist kan hverdagen ofte føles umulig. Hver dag gjennomfører man små oppgaver som igjen hjelper oss nærmere hovedmålet. Ja, akkurat som på alle andre arbeidsplasser. Men når hovedmålet er «å redde verden», kan det være vanskelig å finne tilstrekkelig med mestringsfølelse og motivasjon til å fortsette kampen. I en slik hverdag, som min da jeg jobbet i Natur og Ungdom, er det ikke en overdrivelse å si at det føltes som om Greta Thunberg dukket opp som en reddende engel. Eller som en superhelt. Riktignok er vi ikke reddet helt ennå, klimaproblemet er den største utfordringen mennesket noen gang har stått overfor, men én ting er sikker: Greta jobber med saken. Ikke ved å gi oss falskt håp, men ved å få oss til å forstå at vi må redde oss selv.
Ungdom er redde for fremtiden, og frustrasjonen over å ikke bli hørt er til å ta og føle på under skolestreikene
Gretas ord og engasjement har vekket mange. Nyfødte klimahelter finner du nå over hele landet, streikende utenfor sine lokale rådhus. Ungdom er redde for fremtiden, og frustrasjonen over å ikke bli hørt er til å ta og føle på under skolestreikene. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norges utslipp har økt også i år. Samtidig kommer Erna Solberg til skolestreiken med en tale om at «vi gjør nok». Det er ikke rart skolestreikerne er frustrerte. Jeg lurer på hvordan det står til med verdens lederes samvittighet etter å ha hørt Greta snakke. For Erna Solberg kan da umulig forlate skolestreiken helt uberørt. Der sto vi, tusenvis av ungdom, og skrek til henne at hun ikke gjør en god nok jobb. Hun må i det minste ha gått derfra med et bittelite spørsmålstegn i hodet: «kanskje har de et poeng?» Jeg vet naturligvis ikke hva Erna tenker, men jeg vet at Greta har satt i gang tanker. Flere og flere innser alvoret i klimakampen, og gir slipp på sin egen lykkelige uvitenhet.
Miljøbevegelsen har lenge blitt beskyldt for å være dommedagsprofeter. Jeg har ofte følt at jeg må tone ned meningene mine for å ikke skremme bort potensielle rekrutter til klimakampen. Men nå virker det som om noe er i endring. Kanskje er det på grunn av den ekstremt varme sommeren i 2018, flere hårreisende klimarapporter, eller økt bevissthet om plast i havet? Kanskje er det Greta Thunbergs fortjeneste? Kanskje er det en miks av dette som har skapt en bevissthetsendring i samfunnet. Plutselig er det rom for at miljøbevegelsen snakker rett fra levra. Vi slipper å lete etter alternative vinklinger, for samfunnet er modent for å høre sannheten. Og det er få som forteller sannheten så godt som Greta Thunberg.
Hvorfor skal vi med nebb og klør prøve å rettferdiggjøre våre egne handlinger? Nei, da er det bedre å endre handlingene våre til det vi vet er rett
Aktivisme er kompromissløshet – å gjenta det samme budskapet om og om igjen, fordi vi vet at vi har rett. Kompromissløsheten Greta Thunberg og skolestreikene symboliserer, har ikke bare rekruttert nye miljøaktivister, den har også inspirert meg til å ta grep i min egen hverdag. Selv om jeg med min fartstid i Natur og Ungdom godt vet at jorda lider under mitt forbruk av salamipølse, var det Gretas ord som fikk meg til å love meg selv å aldri kjøpe kjøtt i butikken igjen. Jeg innså at jeg har det bedre med meg selv når jeg ikke har dårlig samvittighet. For den dårlige samvittigheten prøver å fortelle meg noe. Hvorfor skal vi med nebb og klør prøve å rettferdiggjøre våre egne handlinger? Nei, da er det bedre å endre handlingene våre til det vi vet er rett.
En trenger ikke voksne ord for å forstå klimakrisa
Det brenner et bål i alle miljøaktivisters hjerter. Det er naturlig at det bålet slukker noen ganger, men når det gjør det, så kan vi nå lytte til Greta. For hennes bål ser ut til å vokse og vokse. Greta har klart det utallige aktivister, politikere og miljøorganisasjoner har prøvd på tidligere: å bli hørt. Hun snakker fra hjertet, uten komplisert språk og ordforråd. For det trengs ikke. En trenger ikke voksne ord for å forstå klimakrisa. Det er en menneskeskapt krise som mennesket må reversere. Det er løsningen. Punktum. Takk, Greta, for at du minner oss på det.
Oslo, juni 2019
Ella Marie Hætta Isaksen
