Visste du at det er åtte ganger flere menn enn kvinner som har fått en gate oppkalt etter seg i Oslo, og at de fleste byster og statuer forestiller menn? Marta Breen, Helene Uri og Hilde Østby har skrevet Kvinnenes by – en feministisk guide til Oslo, der de spør seg: Hvordan hadde byen sett ut om kvinnene ikke var i mindretall? Forfatterne gir en solid guide til kvinnene som allerede er representert i gatene, og tegner i tillegg et fiktivt kart der kvinnene ikke er i mindretall. Her får du byhistorie, inspirerende kvinner og humor i ett.
Torsdag 3.mars 2022 gjestet Breen, Uri og Østby Boktips LIVE for å snakke om prosjektet.
Intervjuet med programleder Knut Gørvell kan du se i videoen over.
Boka Kvinnenes by kan du bestille hjem her.
MØT FORFATTERE OG BOKELSKERE
HVA ER BOKTIPS LIVE?
Boktips LIVE er en måndelig gratis litteraturfestival på én kveld:
- Samtaler med en rekke aktuelle forfattere i alle sjangre – debutanter, så vel som etablerte stjerner.
- Musikalske gjester
- Mulighet for forfriskninger og signering av bøker
- Programleder er Knut Gørvell.
- Sted: Halvbroren bokkafé i Cappelen Damm-huset, Akersgata 49.
- Dørene åpner 17:30. Arrangementsstart 18:00.
Neste Boktips LIVE finner sted torsdag 24. mai.
Opptak fra tidligere arrangementer kan du se igjen her.
– Det handler om å kjenne seg igjen
– Det er ca 140 kvinner som har fått gatenavn i Oslo, mot 870 menn, forteller Hilde Østby.
Østby er kjent som forfatter av blant annet Kreativitet og Å dykke etter sjøhester, sammen med søsteren Ylva Østby. Denne gangen samarbeider hun altså med forfatter Marta Breen og språkforsker og forfatter Helene Uri.
– Det handler om å kunne kjenne seg igjen, sier Helene Uri om prosjektet Kvinnenes by.
– Vi ikke tenker så mye over det, vi er vant til at kvinner er underrepresentert – det er dobbelt så mange menn som kvinner i norske aviser. Selv om vi ikke er det bevisst, påvirker det oss. Derfor synes vi det er viktig å trekke frem kvinnene som har fått gater, og så er det gøy å drømme litt og lage byen slik den hadde sett ut om vi hadde bestemt, sier Uri.
Marta Breen peker på at holdningene trioen har støtt på i arbeidet med prosjektet, ikke alltid er like positive.
– Det jeg synes har vært det viktigste budskapet med boka, i tillegg til folkeopplysning, er historierevisjon. Vi møter ofte holdninger om at det «bare er sånn». Nei, historien skrives alltid på nytt. En gate må ikke hete noe bare fordi den alltid har gjort det, avslutter Breen.
