Året er 2014 og en mann blir funnet død i sengen sin på et hotellrom i Kristiansand sentrum. Rundt ham ligger piller, tomme flasker og kondomer strødd. Legen som erklærer ham død mener det er snakk om et selvmord. Politiet har på dette tidspunktet ingen grunner til å tro noe annet.
Det hverken politiet eller legen vet er at en kvinne forlot dette hotellet kvelden i forveien. Denne kvinnen heter Elisabeth Aaslie, og hun er den avdødes ekskjæreste.
Mysteriet Elisabeth Aaslie
Dette er starten på en av de mest interessante og unike kriminalsakene i nyere norsk historie. En historie som handler om drap, en hemmelig agent, ukonvensjonelle etterforskningsmetoder og – som tittelen avslører – en hel del løgner.
Forfatterne bak den nye boken Løgnen er Kenneth Fossheim og Magnus Braaten, som begge er erfarne krimreportere. Boken er en drivende, spennende og oppsiktsvekkende true crime om mysteriet Elisabeth Aaslie, som av mange omtales som «Norges farligste kvinne».
Dagbladets anmelder gir boken terningkast fem og mener den er «glimrende skrevet». Fædrelandsvennen kaller boken «banebrytende».
Norges farligste kvinne
I Løgnen fortelles historien om hvordan politiet, ved hjelp av ytterst uortodokse metoder, jobber mot å avsløre Aaslie.
I løpet av de årene politet etterforsker Aaslie, betror hun seg til en kvinne hun etterhvert begynner å se på som sin beste venninne. Denne venninnen heter Anna og tilbringer time etter time sammen med Aaslie. De drikker vin, sladrer og ler – som helt vanlige venninner. Det er bare én detalj som gjør dette vennskapet spesielt. Anna finnes ikke i virkeligheten.
I politiets verktøykasse finnes det ett verktøy som bare tas frem i de mest spesielle kriminalsakene. Dette verktøyet er undercoveragenter, og det er nettopp det Elisabeths nære venninne Anna er. I all hemmelighet tar Anna opp alle samtalene hun og Elisabeth har i løpet av disse årene. Og hun gjør det for å få dømt den kvinnen som ser på henne som sin beste venn.
Må starte viktig debatt
Store deler av Løgnen handler om de kontroversielle metodene politiet brukte for å få dømt Elisabeth, og i sin anmeldelse av boken skriver Dagbladet at det er nettopp denne avsløringen av politiets metoder som hever boken til nye høyder.
Kritiker Andreas Wiese skriver blant annet at «(…) kvaliteten ved boka, i tillegg til at den er glimrende skrevet, ligger i avsløringen av politiets metoder.»
Wiese hyller også forfatternes formidlingsevne og mener boken er en presis og godt dokumentert gjennomgang av Aaslies sak. Han konkluderer med at boken er «glimrende skrevet» og at den må starte en viktig debatt om politiets metoder.
Som å lese en krimbok
Selv om Løgnen er en fortelling om virkelige hendelser kunne den like gjerne vært en mesterlig krimbok. Fra første til siste side er spenningen til å føle på. «Boka er drivende godt skrevet, som en slags krim i seg selv, med et trøkk som trekker leseren kjapt gjennom de 286 sidene i denne fantastiske historien», mener Fædrelandsvennens anmelder.
Avisen ga boken terningkast fem, og skriver videre at noe av bokens suksessoppskrift er måten forfatterne legger fram den tidligere helt ukjente informasjonen til offentligheten. Anmelder understreker likevel at de har et godt utgangspunkt fordi «(…) selve saken er så uvanlig vanvittig».
