Madeleine Schultz’ nye bok Verden brenner og vi skriver om våre barn handler ikke bare om å bli mor for andre gang.
Gjennom ni måneder i barselpermisjon tar Schultz oss med på en essayistisk reise inn i omsorgens verden, både gjennom sine egne erfaringer, men også gjennom kulturhistorien og samtiden vår forøvrig. Hvorfor blir det å skrive om morsrollen sett på som trivielt? Hvorfor verdsetter vi ikke omsorgen mer enn vi gjør, når vi alle sammen er helt avhengig av den?
Boka føyer seg inn i rekken av Schultz prosjekter som kretser rundt feminisme, kvinners rettigheter og vold mot kvinner. Hun debuterte i 2015 med boken F-ordet – 155 grunner til å være feminist (i samarbeid med Marta Breen og Jenny Jordahl), og har senere skrevet boken Morslinjer – voldens sildring gjennom tre generasjoner.
BESTILL BOKEN I DAG, OG FÅ BOKEN SIGNERT
– Omsorgsarbeid er også hardt, utmattende og bråkete
Årets bok handler på det mest grunnleggende planet om omsorg. Et begrep som brukes om alt fra morsomsorg til institusjonalisert omsorg. Madeleine Schultz har sterke følelser rundt begrepet.
– På én måte gjør det meg sint. Fordi det er et begrep som i århundrer har blitt knytta til det feminine, og det igjen har gjort at det å være omsorgsfull ofte har blitt sett på som en kvinnes korrekte væremåte, en væremåte som har begrenset oss både økonomisk og emosjonelt.
Schultz mener også at adjektiv som mykt, varmt og rolig ikke er fullstendige beskrivelser av hva omsorg er. Hun påpeker at alle som har jobbet i et omsorgsyrke vet at dette ikke alltid er sannheten:
– Alle som står i omsorgsarbeid vet at det i virkeligheten er like mye hardt, utmattende og bråkete.
Forfatteren skjønner derfor at mange kvinner ønsker å flykte fra omsorgsarbeidet. Det er ofte svært krevende fysisk, og ikke minst dårlig betalt.
– Samtidig så er jo hele verden avhengig av omsorg for å overleve, og det er disse to kryssende interessene som gjør at jeg interesserer meg for begrepet, sier Schultz.
Omsorg blir privatisert
I boken skriver Madeleine Schultz om en rekke forskjellige temaer knyttet til omsorg. Et av teamene som bærer boken er fortellingen om hvordan fødselsomsorgen i Norge ikke lenger er slik den burde være – noe Schultz selv har erfart som tobarnsmor.
– I boka har jeg vært opptatt av å vise fram hvordan de fødende blir gjort sårbare i et system som isolerer og effektiviserer helsehjelp. Jeg har brukt meg selv som eksempel ved å sammenlikne min første opplevelse med denne andre gangen.
Schultz mener samfunnet, og fødselstilbudet, lider under tanken om at pengene rår.
– Det vi gjør med fødselsomsorgen er å privatisere den. Om du har råd vil det være hjelp å få. Om du har råd så kan du nå betale for ekstra støtte ved fødsel og i barsel. Om du har råd så kan du betale for å få den helhetlige oppfølgingen av jordmor før og etter fødsel.
– Jeg mener at skal være et offentlig tilbud, avslutter Schultz bestemt.
(Foto: Anna-Julia Granberg/Blunderbluss)
Omsorg for klima
Det er ikke bare fødselsomsorg Madeleine Schultz skriver om. I boken brukes begrepet omsorg også for å snakke om vår neglisjering av vår egen klode. Hun mener omsorg og klimakamp er to sider av samme sak, men hva har egentlig omsorg med klima å gjøre?
– Alt, svarer Schultz, før hun fortsetter:
– Det er en del som spør om dette og det synes jeg er litt rart, fordi for meg er det så åpenbart. Om du slår opp i en ordbok så står det ting som at omsorg er å passe på noen, eller å vise kjærlig omtanke for noen. Du kan si at omsorg er en moralsk forpliktelse mellom mennesker. Og om det er det, så har vi også alle sammen en moralsk forpliktelse til å ta vare på naturen, fordi vi alle sammen lever i en gjensidig avhengighet med og av den.
Forfatteren påpeker at behovet for omsorg aldri vil forsvinne, og at en stadig eskalerende klimakrisen vil føre til et enda større behov.
– Ingen vi passer på vil overleve klimakrisen med bare vår menneskelige omsorg, og jo større klimakrise, jo mer omsorgsarbeid vil det bli. Klimakrisen vil tvinge folk ut på flukt, det vil påføre skader som trenger pleie, sult som må stilnes og sørgende som vil trenge trøst. Omsorgen har alt å gjøre med klimaet vårt! Som mor til to som ennå er små, er jeg jo livredd hele tida for hvordan framtida deres skal bli.
Likestilt omsorgsansvar
Omsorg er nesten synonymt med morsrollen, noe Schultz kan forstå, men likevel mener er probelmatisk på flere måter. Først og fremst mener hun det må gjøres noe med forventingene til hvordan mødre skal være, og ikke være.
– Når det gjelder morsrollen så synes jeg det er lettere å leve med forventningene nå, men da jeg fikk barn for første gang syntes jeg det var helt utrolig vanskelig. For barnas skyld er det klart at det må finnes noen forventninger til omsorg, men mødrene må også bli møtt på sine behov for å kunne gi den omsorgen.
– Dagens morsrolle kan være et veldig forvirrende landskap å navigere seg i: det skal se lett ut, men du må ikke si at du har det lett, og du må ikke si at det er vanskelig heller, for du må ikke sutre, men man må være ærlig likevel, man skal ikke vise fram barna sine, men man må vise fram at man bryr seg, men man må ikke bry seg om kroppen, men man må bry seg om den, fordi ingen andre gjør det.
Som nybakt mor opplevde Schultz et tydelig press om at hun skulle amme, på tross av at brystvortene blødde hele natten. Etter en stund bestemte hun seg for å bytte mellom morserstatning og amming, noe som funket bra for henne. Hun mener det slike steile fronter som man finner i ammedebatten som skaper problemer når man snakker om omsorg generelt.
– Nyansene forsvinner så lett fordi man må velge om man er for eller imot.
– Jeg skriver fordi jeg er sint
I boken viser Madeleine Schultz hvordan det ene henger sammen med det andre, og hun argumenterer for at det ligger viktige politiske løsninger for fremtiden i å løfte omsorgens verdi.
– Hva var motivasjonen din for å skrive denne boken?
– Jeg skriver fordi jeg er sint, det har jeg alltid gjort, men denne boka har jeg kanskje skrevet fordi jeg er litt redd også.
Schultz innrømmer at redselen har blitt større etter at hun fikk barn. Hun er redd for hvordan deres framtid vil bli. Samtidig er forfatteren klar på at det andre steder i verden vil omsorgen vi har i Norge virke utopisk.
– Mange steder i verden er tid til å gi omsorg en ufattelig luksus man ikke har mulighet til å unne seg. Jeg har deltatt på FNs kvinnekommisjon flere ganger og opplevd at kvinner fra hele verden sitter med stjerner i øya når jeg forteller om barnehagedekning, offentlig skole og helsehjelp.
Det likevel nettopp dette som er grunnen til at forfatteren nå har skrevet denne boken.
– Vi forvalter enorme skatter i Norge: naturen vår, men også velferdsstaten vår. Men også hjemme i Norge så øker ulikhetene, forskjellen i formue mellom nordmenn er nå langt større enn i flere andre europeiske land og dette viser seg også i omsorgsevnen til den enkelte. Når vi snakker om morsrollen i Norge utelater vi ofte klasseaspektet, og det er jeg opptatt av å bringe inn i diskusjonen.
