«Ikke vær redd for lykken; den finnes ikke». Michel Houellebecq er seg selv lik i essayet Holde seg i live, som nå utgis for første gang på norsk. Det radikale ungdomsmanifestet ble originalt utgitt på fransk i 1991, helt i den spede starten av Houellebecqs forfatterskap.
Samlingen med samme navn inneholder tekster skrevet av Houellebecq gjennom 1990-tallet.
Når man nå kan lese disse korte og delvis fragmentariske essayene – om alt fra porno til festkultur og stumfilmer – er det lett å trekke linjer til det som senere skulle komme: Pessimismen, misantropien og kynismen som nå er synonymt med det Houellebecqske verdensbildet.
Boka Holde seg i live kan du bestille hjem her.
Kritikerrost og kontroversiell
Siden den gang har Houellebecq befestet posisjonen som samtidslitteraturens mest omdiskuterte forfatter. Mye på grunn av hans bestselgende, kritikerroste men også til dels polemiske romaner, deriblant Underkastelse fra 2015, der Frankrike blir overtatt av islamister og sharialover blir innført.
Men diskusjonen har også i høy grad foregått på grunn av «utenomsportslige aktiviteter»: Det er nærmest blitt en klisjé å kalle Houellebecq litteraturens enfant terrible etter hans mange kontroverser og ukonvensjonelle opptredener.
Som da han i 2001 uttalte i et intervju at «islam er den dummeste av alle religioner», noe han ble saksøkt for. Eller da han fortalte i fransk presse at hans mor var død, en påstand som ble kraftig motbevist da moren i 2008 ga ut en bok der hun kalte sønnen «en parasitt» og «en løgner».
Houellebecq som pornoskuepsiller
Senest har Houellebecq laget overskrifter i både kultur- og kulørtpressen, da han angivelig skal ha debutert som pornoskuespiller. Den 67 år gamle forfatteren gikk imidlertid rettens vei for å få stanset utgivelsen av filmen tidligere i år.
Sex og porno har vært et gjennomgangstema for Houellebecq gjennom forfatterskapet – så også i Holde seg i live. Her blir vi med forfatteren på pornomesse, der han «for første gang i livet begynner å kjenne en vag sympati for amerikanske feminister».
Klarsyn eller svartsyn?
Utstyrt med sin kompromissløse kynisme er Houellebecq en skarpskytter fra kulturkrigens skyttergraver. Kritikerrost, kontroversiell og aldri politisk korrekt – han er forfatteren venstresiden hater å elske, gående rundt og rundt i en svingdør ved inngangen til det gode selskap.
Den norske utgaven av Holde seg i live, oversatt av Tomas Lundbo, er supplert med nyskrevne forord fra hver sin side i politikken: Asle Toje står for forordet og Jonas Bals for etterordet.
«I det kalde varesamfunnet Houellebecq har brukt store deler av sitt forfatterskap på å skildre, framstår selv relasjonene mellom menneskene, og menneskene selv, som former i den uhyre varesamlingen. Skyldes det klarsyn, eller er det bare et utslag av sortsyn?», spør Bals i etterordet.
«Det beste som er skrevet om Houellebecq på norsk»
Houellebecqs storverk tilintetgjøre fra 2020 ble entusiastisk mottatt av norske og internasjonale anmeldere, og ingenting tyder på at interessen for Houellebecq har kjølnet med Holde seg i live. Flere anmeldere trekker frem hvordan essayene i boka foregriper tematikker franskmannen senere skulle bli verdensberømt for.
«Med sine under 150 sider kan den leses både som en kjapp introduksjon til forfatterskapet og som et enestående innblikk i forfatteren som relativt ung mann», skriver Dagbladets Marius Wulfsberg og gir terningkast 5.
Han kaller boka «en ram og mørk cocktail om vår endetid med velplasserte innslag galgenhumor, og trekker dessuten frem Jonas Bals’ etterord som «en sylskarp kritikk av forfatterskapet […] Det er rett og slett noe av det beste som er skrevet om Houellebecq på norsk!»
Boka Holde seg i live kan du bestille hjem her.