Den 22. juli 2011 fyller Terje Lien sekstiseks år. I det han kommer hjem til huset ved Utøykaia, som har vært i familiens eie siden 1879, står kona Karin på kjøkkenet og forbereder bursdagsmiddagen.
Plutselig legger de merke til ungdommer som har lagt på svøm fra øya ute i fjorden. Denne bursdagen blir ikke som vanlig.
Terje og barnebarnet tilbringer de neste timene med å plukke opp kalde, skadde og livredde ungdommer fra vannet. På landsiden står kona, datteren og det yngste barnebarnet og tar imot.
– Jeg ante ikke omfanget av de siviles innsats. At det var de som reddet liv i den akutte fasen, før terroristen ble pågrepet, forteller Anne-Britt Harsem.
En av redningspersonene fortalte meg at hun tok farvel med mannen sin fordi hun forsto at hun kanskje ikke kom levende tilbake
Hun er forfatter av blant annet flere bøker om Tysfjord-saken. Nå, i forbindelse med 10-årsmarkeringen av 22. juli, har hun besøkt flere av naboene rundt Utøya for å høre deres historier.
– Noen av dem deltok i redningsarbeidet med livet som innsats. En av redningspersonene fortalte meg at hun tok farvel med mannen sin fordi hun forsto at hun kanskje ikke kom levende tilbake. En annen fortalte at tiden etter 22. juli har ødelagt livet til familien. De er nærmeste nabo til det nasjonale minnestedet. Å høre det var veldig sterkt, forteller Harsem.
Boka Naboene – 22. juli og tiden etter kan du bestille hjem her.
Sårt og vondt minnesmerke
Det nasjonale minnestedet ved Utøya har de siste årene vært gjenstand for en vond diskusjon. Det planlagte minnesmerket består av 77 bronsesøyler på tre meter, én for hver av dem som omkom, både på Utøya og i Regjeringskvartalet. Minnestedet skulle vært ferdig i 2021, men har blitt utsatt på grunn av koronapandemien.
Ingen av naboene Harsem snakker med i boka har vært imot et nasjonalt minnested, det er plasseringen de har protestert mot. For dem vil dette være en konstant påminner om den vondeste dagen i deres liv.
– Utstranda er et lite område med få fastboende. Noen av naboene har blitt fremstilt i media som kranglete og kverulerende fordi de ikke ønsker et nasjonalt minnested i nabolaget. Resultatet av diskusjonen rundt minnestedet er at nabolaget i dag er splittet. Det er naboer som ikke lenger hilser på hverandre, forteller Harsem.
Noen av naboene har blitt fremstilt i media som kranglete
Hun skulle ønske media hadde vært mer nyansert når det kommer til naboenes syn på minnestedet. For mange utenforstående kan det være vanskelig å sette seg inn i hvorfor de kan være imot. «Det er bare å flytte», skriver folk i kommentarfeltene.
I Naboene førsøker Harsem å forklare hvorfor flere opplever at det ikke er så lett – hun forteller blant annet om familier som har bodd nettopp her i mange generasjoner.
– Det som har vært viktig for meg er å gi disse naboene en stemme. fordi jeg mener alle berørte stemmer må bli hørt, sier Harsem.
«Lavmælt og dempet»
Boka har blitt til gjennom én-til-én-intervjuer med flere av de nærmeste naboene til Utøya.
– De forteller hvor de var og hva de gjorde 22. juli, hvordan livet har vært etterpå, om traumer, prosessen rundt det nasjonale minnestedet og belastningen de føler ved å få det tett på seg, sier Harsem.
I tillegg til samtaler med naboene bruker Harsem dokumentasjon som 22. juli-rapporten og domsavsigelsene fra søksmålet der naboene ville stoppe byggingen av minnestedet på Utøyakaia.
– Ut fra det jeg har lest i aviser og kommentarfelt har jeg opplevd at det er en del misinformasjon blant folk. Mange vet for eksempel ikke at det allerede er et minnested på selve Utøya for etterlatte og overlevende, sier Harsem.
Det som nå bygges på landsiden er det nasjonale minnesmerket, som skal være for alle. Daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner lovet at minnesmerket skulle bli «lavmælt og dempet».
Men Harsem har selv sittet ved kjøkkenbordet til familien Lien, der man ikke kan unngå å se bort på det store byggeprosjektet som har pågått i over et år, og minnesmerket med søylene som symboliserer de som ikke ble reddet.
– Det er selvfølgelig lov å være uenige, å ha forskjellige oppfatninger om minnestedet, men det må i det minste være basert på korrekt informasjon. Såpass mener jeg vi skylder disse naboene, sier Harsem.
Boka Naboene – 22. juli og tiden etter kan du bestille hjem her.
