Da terroren rammet Utøya 22. juli 2011, var det de sivile naboene rundt som var de første til å redde svømmende ungdom i sikkerhet. Mens politiet og ambulansepersonell ventet på klarsignal, hev fastboende og campinggjester seg i båter og plukket opp iskalde og livredde AUF-ere.
10 år etter sitter flere av naboene til Utøya igjen med både traumer og uenigheter. I boka Naboene forteller Anne-Britt Harsem deres historier.
– Dessverre har ikke alle klart seg veldig bra, forteller hun i intervjuet på Boktips LIVE.
– Profesjonelt politi og helsepersonell er pålagt debriefing. Men det ble ikke tilbudt de sivile hjelperne som faktisk var i frontlinjen, sier Harsem.
Hun forteller at flere av naboene hun snakket med i boka er opprørt over turister som valfarter til stedet, tar selfier og tråkker gjennom hagene deres. For flere av dem, som har bodd ved Utøya i generasjoner, blir det en konstant påminner om den verste dagen i deres liv.
– De har levd i 22. juli i 10 år. Så enkelt, sier Harsem.
Se hele intervjuet med Anne-Britt Harsem fra Boktips LIVE i videoen over. Boka Naboene kan du bestille hjem her.
Minnesmerkestrid
Til tross for innsatsen, har ikke Utøyas naboer blitt møtt med stor sympati av det offentlige Norge. En av grunnene er konflikten rundt det nasjonale minnesmerket.
– Utstranda er jo ikke et stort sted. Det er noen fastboende, det er hytteboere og det er campingen. I dag er det lille samfunnet delt på grunn av minnestedet, sier Harsem.
Det planlagte minnesmerket består av 77 bronsesøyler på tre meter, én for hver av dem som omkom, både på Utøya og i Regjeringskvartalet. Minnestedet skulle vært ferdig i 2021, men har blitt utsatt på grunn av koronapandemien.
Ingen av naboene Harsem snakker med i boka har vært imot et nasjonalt minnested, det er plasseringen de har protestert mot. For dem vil det være nok en påminner om deres egne traumer, men det er et synspunkt som ikke har blitt møtt med nok forståelse, mener Harsem.
– En del av dem jeg har vært stemme for, har blitt fremstilt som kranglete og kverulerende. Jeg har selv lest grove karakteristikker, sier Harsem.
Nå håper hun at hun med boka Naboene kan åpne øynene til folk for hva Utøyas naboer faktisk har gått gjennom.
– Det må være det vanskeligste jeg har jobbet med, sier hun og forteller at det var fristende å trekke seg underveis.
– Samtidig er det en viktig bok, fordi de sivile, disse naboene, kanskje har forsvunnet litt ut av historien etterhvert, sier Harsem.
Se hele intervjuet med Anne-Britt Harsem fra Boktips LIVE i videoen over. Boka Naboene kan du bestille hjem her.
