Handel og Kontor og Virke (som er tre organisasjoner, ikke to) arrangerte møte om varehandelens vilkår og framtid under Arendalsuka, med HK-leder Sundnes og Virke-leder Hammer Madsen og Trond Giske (utt. jiske) og Henrik Asheim til å snakke om saken, og Cathrine Sandnes og meg som innledere og ordstyrere. I forkant virket det sannsynlig at HK ikke hadde bedt meg bare på grunn av min inngående kjennskap til varehandelen. Kanskje oppdragsgiverne regnet med at jeg også skulle levere noe moro for honoraret. Det ble nødvendig å finne på et humoristisk bidrag. Heldigvis hadde jeg allerede skrevet en sketsj med tematikk fra varehandelen, nemlig Batterisketsjen, som ble refusert fra revyen Orangutanga i 2015. Den eneste ulempen med Batterisketsjen er at den har to roller. Siden jeg ikke ville belemre Manifest-leder Sandnes med en revyrolle, ble det nødvendig at jeg spilte begge.
Jeg forsøkte å være morsom flere ganger under arrangementet, men det var sokketeatret som slo best an. Dette kommer jeg til å bruke en del tid på å fordøye, tolke og ta følgene av.
For øvrig: HK og Virke vil begge ha en formell godkjenning av kjedeskolene, og en egen stortingsmelding om varehandelen.
BLOKKFLØYTE
Derimot fikk jeg fint lite bruk for blokkfløyta jeg hadde med, og som jeg lovet å blåse i hver gang noen sa «i forhold til». Det ble to blås på den første halve timen, inkludert en for korrekt bruk, og da virket det like greit å legge fløyta bort. Idéen fins fortsatt der til vederlagsfri bruk, dersom for eksempel Dagsnytt Atten-redaksjonen får lyst til å prøve.
LIKEVERD
En jeg jobber med beklaget seg over at han ikke har noen muslimske venner. Jeg minte ham på at han ikke har noen venner, og da ble han straks lettet.
AKSENT
Pokémon er satt sammen av «pocket» og «monster», men det forklarer ikke hvorfor det staves med aksent over e-en. Hvis den skal være betont, burde ordet uttales med samme betoning (og kanskje tonefall) som «bedervet», men det er det ingen som gjør. Folk uttaler det som «tidsfordriv».
SETT:
De tre semifinalene og finalen i hundre meter for menn. Vel verdt å stykke opp natta for. Men «semi» betyr halv, så tre semifinaler er kanskje, rent språklig, i meste laget.
Bilde: The Horizontal Man
Bildetekst: Krim i stabilt sideleie
LEST:
Helen Eustis: The Horizontal Man
Amerikansk krim fra 1946, har blitt klassikererklært, om mord på eføybevokst campus. Sørstatsforfatteren Eudora Welty er sitert på forsida av min utgave, hun ble vettskremt av denne romanen, men 2016-lesere vil nok veksle mellom forundring og kjedsomhet. Mystikken må stadig vike for angivelig komiske opptrinn og lommepsykologi. Det fins en sentral kjærlighetshistorie mellom en attenårig kvinnelig student og en noen år eldre mannlig journalist. Han skal være sjarmerende frekk, men fremstår som småskummel og etisk hemmet. Skifte av synsvinkel fra kapittel til kapittel kunne ha vært en god idé, om ikke tre av figurene har omtrent de samme psykiske problemene. Avsløringen var trolig oppsiktsvekkende i 1946, men de sytti årene som er gått har gjort den lett å kjenne igjen på lang avstand.
Men Auden-sitatet boka har tatt tittelen fra er stilig:
Let us honour if we can
The vertical man
Though we value none
But the horizontal one.
LEST, TEGNESERIER:
Eric Campbell: The Goon 4. Virtue and The Grim Consequences Thereof
Mer av det samme. Like bra som sist uke. Det gjenstår å se hvor mye mer av det samme man trenger å lese. Særlig når man omsider er i gang med Ferrante.
