Studentfantasier

Jeg håper inderlig ikke Kunnskapsministeren vår ligger våken om natten på grunn av Anders Behring Breiviks søknad om studieplass ved universitetet i Oslo.

For det første har han ingen generell studiekompetanse. For det andre er det vel ingen grunn til å tro at han kommer inn på realkompetanse, såkalt spesielt grunnlag, selv om det jo er en realitet at ABB har satt både seg selv og andre i en nokså spesiell situasjon. Hvordan universitetets rektor Ole Petter Ottesen kan hevde at man ikke kan nekte noen å studere på universitetet i Oslo, er vi nok flere som lurer på, men det mest interessante ved det hele er vel egentlig hvorfor avisene skriver om dette.

Sist vi fikk nytt fra Ila, var det meldingen om at samme ABB både mottok og sendte så mye post fra og til beundrere over hele verden, at det krevde to ekstra årsverk ved anstalten. Før det var det klagelisten over alt det brevskriveren så på som mindre heldig ved tilværelsen bak murene, blant annet fikk han vondt i fingrene av den kulepennen han var blitt tildelt. Det kan nok tenkes at vi hører fra ham når julen nærmer seg også, men foreløpig er det altså drømmen om studentlivet vi må forholde oss til.

Geir Lippestad sier til TV2 at han synes soningsforholdene til ABB begynner å nærme seg torturtilstand, og spør om vi kan tenke oss at han skal sitte slik resten av livet, uten noe annet fornuftig å finne på. Han mener at vi da like godt kan begynne å diskutere dødsstraff.

Geir Lippestad er mannen som klarte den kanskje vanskeligste oppgaven som noen advokat har blitt stilt overfor her til lands. Etter saken har han etablert seg som en av de aller viktigste stemmene i ulike debatter der menneskerettigheter og menneskelig verdighet har vært temaer. Geir Lippestad er verdt å lytte til. Men ABB har ikke sittet mer enn to år bak lås og slå. Hele Ila er full av innsatte med mye lenger fartstid enn ham – også når det gjelder lange perioder i isolat.

På mange måter kan man snu på det Lippestad sier, og hevde at det faktisk kunne vært like relevant å begynne å diskutere innføring av dødsstraff dersom ABB slapp ut av isolatet, og inn på en vanlig avdeling. Likevel er det også denne gangen grunn til å lytte til Lippestad. Å gjøre soningsvilkårene uutholdelige vil være uverdig et sivilisert samfunn. Likevel er det farlig å glemme at gjerningsmannen fra regjeringskvartalet og Utøya, faktisk lever et meningsfylt liv. I det minste det livet han planla å leve. Han befinner seg i fase tre av sitt store prosjekt. Dette har han jo fortalt helt åpent om. Først planleggingsfasen. Så utførelsen av ugjerningen. Og til sist, fase tre der budskapet skulle bringes ut til alt folket fra den visjonære livstidsfangen. Det er det han holder på med nå. Det er derfor de har måttet utvide med to årsverk på Ila fengsel. Han har faktisk bevist for all verden hvor langt man kan drive det som ustudert røver, og trenger neppe noen eksamen fra universitetet i Oslo, eller andre steder.

Hvorfor norske myndigheter lar han holde på med dette prosjektet, er et annet spørsmål. Hans medinnsatte har måttet legge sine til side.