Filmhistorien er full av skuespillere som har tatt seg et kunstnernavn i håp om skille seg ut i mengden. Forfattere derimot har gjerne gått motsatt vei, nærmest for å skjule at det er nettopp dem som står bak en tekst. Nå er det naturligvis mange grunner til å ta seg et pseudonym. På 1700- og 1800-tallet var det ganske vanlig for forfattere og journalister å benytte seg av et alias når de skrev nyhetsartikler, brev til redaktøren o.l. Mange kvinnelige forfattere så seg nødt til bruke mannsnavn eller kjønnsnøytrale navn for i det hele tatt å bli utgitt, som f.eks. Karen Blixen som i det engelskspråklige området gikk under navnet Isak Dinesen (etternavnet var i det minste hennes opprinnelige etternavn) eller Brontë-søstrene som kalte seg hhv. Currer, Ellis og Acton Bell. Gammelt tankegods er dessverre vanskelig å kvitte seg med selv den dag i dag, og selv Joanne Rowling ble rådet til å gå for det kjønnsnøytrale J.K. Rowling da hun skulle utgi sin første bok om Harry Potter. Og så har man naturligvis Stratemeyer Syndicate som lurte de fleste av oss til å tro at Carolyn Keene, Laura Lee Hope og Franklin W. Dixon var forfatterne av Frøken Detektiv, Bobsey-barna og Hardyguttene (mer om disse i et senere innlegg).
Mange forfattere legger nok sjela si i å finne et treffende godt pseudonym. Noen så mye at leseren av og til må dra litt på smilebåndet. Nei, jeg tenker ikke da på åpenbare parodinavn som Ben Dover, Dan Druff, Frank Enstein, Ginger Rayl, Kerry Oki, Mike Rotch, Paige Turner, Warren Peace og et utall andre lignende varianter. Litteraturhistorien har nok av artige forfatterpseudonymer som det er. Her er ti av dem.
10. Elia
Charles Lamb (1775 – 1834), engelsk essayist som sammen med sin mer beryktede søster Mary Lamb (hun drepte moren med en kjøkkenkniv) skrev flere barnebøker, bl.a. Tales from Shakespeare. I 1823 ga han ut essaysamlingen Essays of Elia, der Elia i praksis er ham selv. Navnet Elia lånte han visstnok fra etternavnet til en italiener som han hadde jobbet sammen med noen tiår tidligere, men mer interessant er det likevel å se på pseudonymet som et ordspill på A liar.
9. Cordwainer Smith
Cordwainer Smith var ett av flere pseudonymer den (relativt ukjente) amerikanske science fiction-forfatteren Paul M. A. Linebarger (1913 – 1966) benyttet seg av. Ordet cordwainer høres unektelig rart ut, men opprinnelsen er nesten vel så rar. Cordwainer er en anglifisering av det franske ordet for skomaker, cordonnier, utledet fra den sørspanske byen Córdoba som under moorerne var kjent for produksjon av kvalitetslær (cordovan) fra en spesiell geiterase på Korsika og Sardinia. Utrolig hvordan navn oppstår.
8. Patience Strong
I 1935 ønsket The Daily Mirror at den britiske dikteren Winifred Emma May (1907 – 1990) skulle levere bidrag til en fast seksjon i avisen sin. Hun måtte også komme opp med et pseudonym, og endte opp med Patience Strong, et navn hun lånte fra boka ved samme navn av Adeline T. Whitney (1871 – 1903).
7. W. Epaminondas Adsus Blab
Samuel Langhorne Clemens (1835 – 1910) lekte seg med flere pseudonymer før han endte opp med navnet vi alle kjenner ham som, Mark Twain. W. Epaminondas Adsus Blab var ett av dem, Thomas Jefferson Snondgrass et annet.
6. Diedrich Knickerbocker
Som de fleste av sine samtidige forfatterkolleger brukte Washington Irving (1783 – 1859) en rekke pseudonymer, som William Wizard, Launcelot Langstaff og altså Diedrich Knickerbocker, en fiktiv nederlandsk historiker som stod bak verket A History of New York (1809). Ti år senere ga han ut essaysamlingen The Sketch Book of Geoffrey Crayon, Gent., der hans mest kjente fortellinger The Legend of Sleepy Hollow og «Rip Wan Winkle» nettopp er dedikert til Diedrich Knickerbocker.
5. Théophile Wagstaff
William Makepeace Thackeray (1811 – 1863), engelsk forfatter, satiriker og illustratør som i dag er mest kjent for romanene Forfengelighetens marked (Vanity Fair) og The Luck of Barry Lyndon (filmatisert av Stanley Kubrick i 1975). I 1836 ga han ut sin første bok, Flore Et Zephyr, under pseudonymet Théophile Wagstaff, ett av mange snåle pseudonymer han tidvis benyttet seg av (eks. Michael Angelo Titmarsh og Charles James Yellowplush).
4. Silence Dogood
Silence Dogood var tilsynelatende en middelaldrende enke som skrev satiriske brev om kreti og pleti til avisen New England Courant. Avisen ble drevet av James Franklin, storebroren til Benjamin Franklin, og det var naturligvis sistnevnte som 16-åring skjulte seg bak Dogood-navnet.
3.Corno di Bassetto
George Bernhard Shaw (1856 – 1950), irsk forfatter best kjent for skuespillet Pygmalion (1913), som senere var basis for musikalen My Fair Lady (og før det den Oscarvinnende filmen Pygmalion). Pseudonymet Corno di Bassetto brukte han da han skrev anmeldelser for kveldsavisen Pall Mall Gazette på midten av 1880-tallet.
2. Kilgore Trout
I 1975 skrev science fiction og fantasyforfatter Philip José Farmer (1918 – 2009) boka Venus on the Half-Shell under pseudonymet Kilgore Trout. Navnet er fra en fiktiv person i flere av bøkene til Kurt Vonnegut, et navn Vonnegut brukte så ofte at mange har ansett ham for å være forfatterens alter ego.
1. Sue Denim
Hva er mer passende enn å avslutte med et ordspill på nettopp ordet pseudonym. Dav Pilkey, som har skrevet bøkene om Kaptein Super-Truse, har også gitt ut barnebøker under navnet Sue Denim.
Det var mine ti. Har du noen favorittpseudonymer?
