Urolige folk i verden

I disse dager er det 71 år siden 772 norske jøder ble arrestert og sendt videre til tyske konsentrasjonsleire. Ikke av tyske nazister. Men av nordmenn. I anledning søttiårsmarkeringen i fjor, ba statsminister Jens Stoltenberg norske jøder om unnskyldning for at noe slikt hadde kunne skje på hjemlig jord. I en tid med økt antisemittisme både i Norge og ute, manet han til økt våkenhet. Utmerket. Det var ikke Stoltenbergs skyld at unnskyldningen kom på et tidspunkt da bare en eneste person av de som vendte tilbake etter oppholdet i dødsleirene, fremdeles er i live.

Og når Samuel Steinmann en dag ikke lenger er blant oss, er ansvaret for å bevare minnet om de ubeskrivelige misgjerningene, vårt. Vi som kom etter og som hørte vitnemålene deres. Den plikten er en del av vår kulturarv.

Men det er ikke bare norske jøder som føler seg utsatt for økende forakt og mistenksomhet. Det gjør også mange av landets muslimer. Derfor er det dobbelt viktig at imamen i Central Jaamat-e Ahl-e Sunnat-moskeen i Oslo blir satt kraftig på plass når han bærer frem konspirasjonsteorier og åpen jødehets i et intervju med Dagsavisen 17 januar i år. Ekkoet av påstandene om jødisk styring av norske medier, kommer allerede et par døgn senere. Da har en av våre nye norske islamister fått det for seg at det var jødene som slettet facebookprofilen hans. Nå har han åpenbart trosset de samme jødene, og åpnet en ny. Han benytter anledningen til å hylle terrorangrepet i Algerie. Hva skal den fredsommelige muslim med fiender, når hun har slike venner?

Jeg vet ikke. Jeg hører svært lite fra den kanten.

Slik blir imamens ord og islamittpønkerens forakt etter all sannsynlighet et av de mest effektive angrep på islam i Norge på lang tid. Den tause majoritet bør prise seg lykkelig over de meget få som går ut og forsøker å rydde opp.

Lett får de ikke. Det er ikke bare en gammel mann fra den pakistanske landsbyga, og en ung kjekkas som er ute med fordommene sine. Sterke krefter innenfor de muslimske miljøene er helt klart antisemittiske. I kjølvannet av 9.11, ville en tysk tv-kanal lage en reportasje fra Taiba-moskeen i Hamburg. Tillat meg å friske litt på hukommelsen din: Taiba-moskeen er den moskeen der Mohammed Atta og flere av de andre islamistene ble vervet for å begå ugjerningene i USA. En helt vanlig moske rett rundt hjørnet for meg her hvor jeg nå sitter og skriver disse linjene. Nå stengt av tyske myndigheter siden august 2010, fordi man ikke maktet å stanse gruppereisene til ekstremistleire i Usbekistan på annen måte. Etter terrorangrepet på Manhattan var tyske medier naturlig nok svært opptatt av at vi hadde næret slangen Atta og hans kompaner ved vårt bryst ved å gi dem opphold og studieplasser i Hamburg. Det var derfor tv-kanalen ønsket å avlegge Taiba-moskeen et besøk. Som var islamittenes åndelige hjem, på samme måte som de tyske hyblene var deres studenthjem. Finansiert av blant annet undertegnende.

Men talsmenn for Taiba-moskeen sa nei. De ville ikke ha noe besøk av andre enn sine egne. Hvilket jo ikke er vanskelig å forstå, med tanke på hvor umulig, for ikke å si jødisk pressen kan vise seg å være. Journalisten gikk inn likevel, med kameraet i en skulderveske. Resultatet kommer jeg aldri til å glemme. Jeg har skrevet om denne saken en gang før, og nå som da sier jeg: Det som fra talerstolen i Taiba-moskeen ble formidlet om jødene, nekter jeg å gjengi på trykk. Det var så grovt at jeg ikke trodde mine egne ører. Og dette ble fremlagt med stor glød og iver ETTER at tvillingtårnene var styrtet i grus, og menigheten visste at de hadde alles blikk på seg.

Jeg synes synd på de som gjør så godt de kan for å rydde opp etter alle de uvettige uttalelsene som har falt i det siste. De fortjener respekt av så mange grunner. Det er veldig oppløftende å se at flere av dem er ganske unge. Det er stemmer vi kommer tiI å trenge fremover. I intervjuet med imam Nehmat Ali Shah, snakker han om at jødene er ”urolige folk i verden”, som en forklaring på at nazistene startet sitt massemord.

Ja. Fint. Den rapper jeg med god samvittighet. La oss alle være urolige folk i verden. Vi trenger i det minste ingen ro rundt den nye fascismen.