For de litteraturinteresserte i min generasjon har Bjørg Vik alltid vært der. Min mor hadde selvfølgelig Bjørg Vik i bokhylla. Jeg visste hvem Bjørg Vik var omtrent fra jeg ble bevisst. Jeg visste tidlig at Bjørg Vik var Norges beste mest berømte kvinnelige forfatter.
Men da jeg kom i den alderen da det var på tide å lese annet enn barnebøker, var jeg i sterk opposisjon til min mor. Jeg ville ikke lese det min mor leste, jeg ville ikke lese overhodet, jeg ville leve proklamerte jeg som om det var en motsetning, og kastet meg ut i livet og ble følgelig fort gravid og gift, i den rekkefølgen, og fikk ett barn og ett til og et tredje og gikk hjemme med tre barn mens mannen min tjente gode penger som siviløkonom i et rederi. Jeg gikk hjemme, frustrert og liksom ubrukt som en hovedperson i en av de tidlige novellene til Bjørg Vik. En venninne ga meg de tidlige novellene til Bjørg Vik, og de satte mot i meg, og jeg fortalte mannen min at jeg ville begynne å studere, – litteratur.
Mannen min var skeptisk som en mannlig hovedperson i en av de tidlige novellene til Bjørg Vik, men jeg hadde sterke argumenter på hånden, hentet fra de tidlige novellene til Bjørg Vik. Og mannen min måtte gi seg.
Jeg ville jo se hvordan hun skrev som hadde greid å forføre Dag Solstad.
Jeg begynte å studere litteratur, jeg ble pålagt å lese Irr grønt av Dag Solstad. Jeg likte godt Irr grønt av Dag Solstad og særlig interesserte jeg meg for hovedpersonens, Geir Breiviks forelskelse i den ettertraktelsesverdige, omsvermede Benedikte Vik.
Ryktene blant studentene på litteraturvitenskap på Blindern sa at modellen til Benedikte Vik var forfatterinnen Bjørg Vik, og dermed kastet jeg meg over resten av forfatterskapet til Bjørg Vik, for jeg ville jo se hvordan hun skrev som hadde greid å forføre Dag Solstad.
Det ble et storartet møte og innledningen til en livsvarig og lykkelig kjærlighetsaffære, en av de få lykkelige og varige i mitt liv. Det var så befriende å lese en kvinnelig forfatter som skrev med stor selvfølgelighet og stor autoritet om de spørsmål kvinner var og er særlig opptatt av, en kvinnelig forfatter som i skriften insisterer på at det som blir betraktet som særlig kvinnelige spørsmål og derfor som marginale og uviktige, er presserende, eksistensielle og avgjørende, for samfunnet, for forholdet mellom menneskene, som insisterer på kvinners betydning i alle sammenhenger. Som hvelver en himmel over vanlige kvinners liv.
Bjørg Vik har et stort rom. Bjørg Vik er trygg nok på seg selv til å kunne gi andre plass. Takk for det!
Så ble jeg etter hvert så heldig å få Bjørg Vik som kollega og til og med på samme forlag! På bevende bein bega jeg meg til Cappelens høstfest for første gang en gang på åttitallet og endte ganske tilfeldig på bordet der Bjørg Vik, Cappelens mørkhårede ukronede dronning satt. Jeg tror det var det året En gjenglemt petunia ble utgitt, og Bjørg Viks vakre ansikt prydet forsiden på Cappelens høstkatalog der også min bok av året hadde fått en noe mer beskjeden plass. Jeg satt på bordet til den, etter suksessen med skuespillet To akter for fem kvinner, nesten verdensberømte Bjørg Vik, jeg var naturlig nok svært fryktsom og taus, men Bjørg Vik var generøs og forekommende og anstrengte seg for at den unge nyankomne, forkomne kvinnen skulle føle seg trygg. Bjørg Vik har et stort rom. Bjørg Vik er trygg nok på seg selv til å kunne gi andre plass. Takk for det!
Og så ble jeg invitert til litterær salong i Bjørg Viks private resident i Porsgrunn. Og da det litterære programmet var over, lettet jeg mitt engstelige unge hjerte for Bjørg som i sine bøker hadde vist at hun satt på stor livserfaring og en veldig klokskap om det menneskelige og særlig om de spørsmål om menn og kjærlighet som den gangen var brennbare for meg.
Hadde Vigdis Hjorth fulgt samtlige av Bjørg Viks råd, hadde Vigdis Hjorth antagelig vært lykkeligere enn hun er i dag. Men, men.
Bjørg Vik ga Vigdis Hjorth råd og Vigdis Hjorth fulgte nesten alle rådene til Bjørg Vik. Hadde Vigdis Hjorth fulgt samtlige av Bjørg Viks råd, hadde Vigdis Hjorth antagelig vært lykkeligere enn hun er i dag.
Men, men.
Bjørg Vik er ikke bare generøs og raus, Bjørg Vik er glad i en fest og arrangerte ofte i litterære lag, kan jeg huske, konkurranse om hvem som hadde fått den verste slakten. Og det var befriende og morsomt å sitte sammen med andre forfattere og latterliggjøre de dumme kritikerne som slo om seg med floskler mens de overhodet ikke hadde skjønt hva vi, forfatterne holdt på med, vi var på samme parti mot dem. Og Bjørg var ikke skåret for tungebåndet, men turte å polemisere offentlig, skarpt og bitende, jeg husker da hun befriende og tørt bemerket, da en dum mannlig jypling mente hun bare skrev om en viss type kvinner: Middelklassekvinner har også et liv.
Det er så sant som det er sagt av Bjørg Vik!
Jeg kjenner ingen med en slik replikk som Bjørg.
Jeg kjenner ingen med en slik replikk som Bjørg.
Da jeg på Dag Solstads søttiårsdag for et par år tilbake stilte opp med ny
kjæreste, så Bjørg en mann hun ikke kjente og spurte hvem han kom sammen med. Han svarte han kom med Vigdis Hjorth og Bjørg ble tenksom. Vigdis, ja, sa hun nølende: Hun har gitt mye til mange. Når tror du kontoen er overtrukket?
I det hele tatt: Bjørg Vik var og er en foregangskvinne, det er umulig å tenke seg norsk litteratur av i dag uten hennes avgjørende rolle som grensesprenger. Og fordi hun skriver så tilgjengelig, så ujålete, har hun ikke bare påvirket norsk litteratur, men hele det norske folk når det kommer til åpenhet om kjønnsroller, kjærlighet og seksualitet i alle nyanser, om lengsel og håp i møte med en barsk virkelighet.
Jeg tror det er umulig for dagens unge å forestille seg hvilket mot det krevet, den gangen Bjørg Vik debuterte, å skrive så ærlig om kvinners intime erfaringer, om kvinners frustrasjon i samliv og samfunnsliv. Hvilket mot det krevet for eksempel å skrive om en aldrende kvinne som mister sin elskede mann og sørger over ham men samtidig forelsker seg i en ynge mann og oppfører seg som en ungjente, som Bjørg Vik gjør i Roser i et sprukkent krus.
Vi skylder henne stor takk!
