Hundetrener Emma sier aldri «nei»: – Det er snakk om smart hundeoppdragelse

Den ferske boka VALP seilte helt opp til topps på bestselgerlista da den ble utgitt i starten av september.

Forfatter Emma M. Garlant er utdannet atferdsbiolog og har 37 års erfaring med hunder. I sin nye bok tar hun til orde mot gammeldagse og utdaterte metoder for hundeoppdragelse. Hun er opptatt av å alltid være oppdatert på den seneste forskningen, og benytter seg kun av såkalte belønningsbaserte metoder.

– Belønningsbasert oppdragelse er den type oppdragelse som de fleste oppdaterte hundetrenere forholder seg til, forteller Garlant.

Men selv om nyere forskning støtter belønningsbasert hundetrening, vil man fremdeles møte hundetrenere med gammeldagse holdninger. Dette var grunnen til at Garlant for noen år siden startet Hun om hund, der hun tilbyr kurs, veiledning og informasjon om god hundeoppdragelse. Nå videreformidler hun kunnskapen også i bokform.

Boka Valp er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.

Fra brutal til belønningsbasert

Valpeoppdragelse har ikke alltid vært det samme, og bare de siste ti årene har det skjedd mye på feltet. Der det før var fokus på at du som hundeeier skulle «sette på plass hunden» med mer eller mindre brutale metoder, vet vi nå at belønningsbaserte metoder både er mer effektive og gjør valpen lykkeligere.

– Det er oppdragelse som tar utgangspunkt i oppdatert kunnskap om hundens naturlige atferd og om hundens forhold til oss mennesker, og som følger dyrevelferdsloven, sier Garlant.

Hun forteller at kjernen i belønningsbasert hundetrening er at man hele tiden fokuserer på det vi vil at hunden skal gjøre, ikke alt den ikke skal gjøre. Grensesetting skjer ved at man sørger for at feil atferd enten ikke belønnes gjennom ignorering, eller man forhindrer at atferden i det hele tatt skjer, slik at hunden ikke får belønnet seg selv – alt ettersom hva som er mest hensiktsmessig for den bestemte atferden. 

Et eksempel på belønningsbasert hundetrening er å ignorere tigging når vi skal lære hunden å ikke tigge, og belønne hunden for å gjøre noe annet enn å tigge.

– Vi vil med andre ord ikke korrigere feil atferd, ved for eksempel å si «nei» eller trampe i bakken, vi vil i stedet lære valpen hva som er rett atferd.

Sier aldri nei

I boka skriver Garlant at hun aldri sier «nei» til hundene hun trener.

– En av grunnene er at ved å korrigere atferd, kan du faktisk ende opp med å belønne den i stedet. La oss si du har en valp som tigger ved middagsbordet, og du ser på valpen og sier «nei!». Da er det sjanse for at valpen faktisk blir belønnet. Valpen fikk jo din oppmerksomhet!

Samtidig viser forskning at slike disiplinerende korrigeringer, føre til frykt og aggresjon.

– Hvis for eksempel valpen har funnet en sko som hun tygger på, og du går bort til valpen, napper bort skoen og sier «nei!». Da vil det øke sjansen for at hunden utvikler ressursforsvar, som dessverre er et veldig vanlig problem blant hunder, forteller Garlant.

Noen tror at det er snakk om «fri hundeoppdragelse». Det er tvert om snakk om SMART hundeoppdragelse!

– Hva ville du ha gjort i eksempelet med skoen?

– Jeg ville først og fremst ha ryddet! Forhindring av uønsket atferd er så viktig, som jeg påpekte tidligere. Jo oftere valpen gjør noe, jo bedre blir hun på det. På godt og vondt. Derfor vil vi forhindre at hun tygger på sko ganske enkelt ved å rydde, sier Garlant.

Hvis valpen allikevel får tak i skoen, bytt med noe annet, for eksempel ved å vise valpen en godbit.

– Det er også mulig å trene valpen til å slippe på signal istedenfor å lokke med en godbit. I boka skriver jeg fremgangsmåten steg for steg. 

Misforstår belønningsbasert metode

Hunder og mennesker har mye til felles, også når det gjelder oppdragelse. Det er med andre ord ikke så merkelig at det ikke hjelper å kjefte og smelle på hunden, akkurat som med mennesker.

Garlant tror likevel noen er negative til belønningsbaserte metoder fordi de misforstår hva det går ut på.

– Noen tror at det er snakk om «fri hundeoppdragelse». Det er tvert om snakk om SMART hundeoppdragelse! Vi får kontroll på hundens atferd ved hjelp av teknikker som ikke innebærer verken fysiske eller mentale ubehag, sier Garlant.

Hun forteller også at noen av de som kaller seg belønningsbaserte trenere, dessverre ikke bruker de samme metodene på mennesker.

– De kjefter for å få folk til å slutte å kjefte. Men det er umulig å overbevise mennesker om at de ikke skal bruke bestemte metoder – ved hjelp av de samme metodene. Det sier seg selv, egentlig. Man kommer ingen vei med det, og bare bidrar til at belønningsbaserte metoder misforstås. Aggresjon avler aggresjon. Noe som jo er en av grunnene til at vi ikke bruker kjeft eller andre ubehag på hundene våre. Vi må ikke glemme at dette også gjelder mennesker.

– Det er mye smartere å ignorere det du ikke liker, og vise hvordan det kan gjøres istedenfor, sier Garlant, som har gjort nettopp det i den nyutgitte boka.

I Valp finner du også en guide til hvordan du finner de beste hundetrenerne. Har du allerede en hund i hus, og ikke har vært bevisst på belønningsbasert oppdragelse, skal du ikke få panikk:

– Det er aldri for sent å snu!, sier Garlant.

Boka Valp er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.