– Trinn en er å vite at hjernen faktisk følger bestemte spilleregler, og at man kan bruke disse spillereglene til å forbedre samspillet, kommunikasjonen og hvordan man håndterer utfordrende hverdagssituasjoner. Samtidig blir vi i bedre stand til å lære noe nytt når vi forstår og blir i stand til å få hjernen med på en forandring, forteller Prehn.
– Forstå barnas rekkevidde
Hjernen er formbar, og for å få hjernesmarte barn er det avgjørende med hjernesmarte voksne, ifølge Prehn.
– Dersom vi ønsker at barn skal bli bedre til å takle vanskelige følelser og utfordringer, at de skal fungere godt i læringssituasjoner og trives i livet, så må vi starte med oss selv. Selv om vi har gode intensjoner som foreldre, så kan vi fort oppføre oss ikke fullt så hjernesmarte. Et eksempel på det er at vi voksne gir barna for lange beskjeder, uten å forstå barnas rekkevidde. Et lite barn kan ta inn over seg en beskjed som inneholder to elementer, voksne kan ta inn over seg fire elementer. Likevel blir vi sure når barna våre ikke «hører etter», men dette skyldes hjernens kapasitet og er helt normalt, forklarer Prehn.
Vær bevisst på språket
Den danske forfatteren og sosiologen forteller at hun har skrevet Forstå barnehjernen for å gi foreldre en forståelse av hvordan man kan kommunisere på en måte som hjelper barns utvikling.
– I boken Forstå barnehjernen lærer foreldre om hjernens alarmklokke, kalt «amygdala» (en struktur i tinninglappene i hjernen, som spiller en viktig rolle for emosjonelle reaksjoner; snl.no), og i hvor mange forskjellige sammenhenger den kan bli aktivert. Dette hemmer tankene, pannelappene, og gjør det vanskelig for både barn og voksne å regulere følelser, analysere situasjonen og å se en sak fra flere perspektiv.
Et av bokens verktøy er å forstå de syv «amygdala»-triggerne og dermed kunne handle annerledes i hverdagen.
– Dette kan for eksempel skje ved å ”reframe”, det vil si å bevisst omfortolke en situasjon. I boken beskriver jeg noen hverdagseksempler på dette, og forklarer hvordan man kan få glede av verktøyet i samspill med barn og unge mellom null og 18 år, sier Prehn og forteller at et annet verktøy fra boken er å venne seg av med «du må ikke»-språk og heller bruke et forklarende språk, som styrker nyttige forbindelser i barnets hjerne.
– I stedet for å si «du må ikke slå», kan vi for eksempel si «når du blir sint, så kom til meg, så skal jeg hjelpe deg». Boken inneholder 15 alternativer til frasen «Du må ikke slå», som hjelper barnet på en god måte. Når vi ønsker å påvirke barnas atferd, vaner og følelser er det viktig å huske på språket vi bruker. Slik får barna en mulighet til å utbygge deres sosiale repertoar. Vi gir barn mange stempler og diagnoser, men kanskje bør vi heller starte med å se på vår egen atferd og kommunikasjon? spør sosiologen.
Bruker egne erfaringer
Prehn som selv er mor til to og bonusmor til to, bruker egne erfaringer i boken Forstå barnehjernen. Hun trekker frem noe av det viktigste hun har lært gjennom å oppdra egne barn.
– Å vise hensiktsmessig atferd, og være fremadrettet i konflikthåndtering – istedenfor å fokusere på hva og hvem som gjorde noe galt. Sistnevnte blir barn aldri enige om. Dette skyldes hjernens bekreftelsesskjevhet: At vi er overbevist om at vi selv har rett, og at vi derfor lett finner bevis på at vi har rett. Jo mer vi kan vise respekt for våre barn, desto mer investerer vi i et behagelig samspill, forteller Prehn.
