Dersom du selv er voksen er det ganske sannsynlig at du har en slektning, kollega eller venn med prostatakreft. Men kanskje vet du ikke om det? For mange oppleves det fortsatt vanskelig å være åpen om denne sykdommen. November er blinket ut til måneden som skal endre på dette, gjennom økt kunnskap og åpenhet.
Langsom progresjon
Prostatakreft er den hyppigst forekommende kreftsykdommen vi har, med ca. 5000 nye tilfeller hvert år. Om lag 90 % av de som får diagnosen er over 60 år – og det er kun menn som rammes, siden kvinner ikke har noen prostata. Heldigvis er dette en kreftform som i mange tilfeller har en langsom progresjon – fem år etter diagnosen lever nesten 94 %. Man sier derfor gjerne at de fleste som har prostatakreft dør med sykdommen, ikke av den.
Hva er egentlig prostata?
Selv om de fleste har hørt om prostata og prostatakreft, er det nok mange som egentlig ikke vet helt eksakt hva prostata er og nøyaktig hvor i kroppen den befinner seg. Beliggenheten og funksjonen er nok også en del av forklaringen på hvorfor det kan føles vanskelig å snakke om sykdommen for de som er rammet. Prostata er nemlig en kjertel som befinner seg under urinblæren, og oppgaven dens er å produsere sædvæske. Størrelsen på kjertelen er normalt omtrent som en valnøtt, men den vokser litt ved økende alder – uten at dette nødvendigvis betyr at det er kreft eller noe annet galt.
Økt størrelse på prostata vil imidlertid uansett kunne føre til problemer med å tisse – enten ved at strålen er svak, at man må oftere på toalettet eller at man føler man ikke får tømt blæren skikkelig. Dette kan være tidligere symptomer på kreft, men behøver ikke være det. Senere i forløpet kan man få blod i urinen, smerter i rygg og skjelett og eventuelt også generelle symptomer som tretthet og vekttap. Dessverre vil denne type symptomer ofte tyde på mer fremskreden sykdom, eventuelt med spredning.
Menn går sjeldnere til lege
En rekke undersøkelser har vist at menn både i utgangspunktet går sjeldnere til lege enn kvinner og at de venter til symptomene blir mer alvorlige før de søker hjelp. Og – dette gjelder i enda større grad når symptomene kommer fra underlivet og der omkring. Det er rett og slett ikke like lett å bestemme seg for å få undersøkt sine edlere deler som det er å få sjekket et vondt kne. Menn går som kjent gjerne i bakken av en liten influensa (ja, det er faktisk bevist!), men mer alvorlige tilstander skyver de unna. Ofte er det mas fra kona som får dem til legen til slutt.
Blå sløyfe-aksjonen
Kreftforeningen lanserte i 2017 aksjonen Blå sløyfe, som en parallell til den godt etablerte Rosa sløyfe-aksjonen for brystkreft. Mens oktober er måneden for rosa sløyfe, er november viet til den blå. Målet er at den blå sløyfen skal bli like kjent som den rosa, og at kampanjen skal bidra til økt kunnskap og åpenhet om sykdommen i befolkningen. For det er jo for dumt at man ikke skal kunne snakke åpent om den aller mest hyppige kreftformen vi har, at menn ikke tør å gå til legen og at de som er rammet skal føle at det er flaut eller ubehagelig å si at de har sykdommen?
Oppdatert kunnskap og informasjon
Økt kunnskap til allmenheten var også en viktig motivasjon for forfatterne av den nye boken Prostatakreft – en håndbok for pasienter og pårørende, som ikke tilfeldig ble utgitt nå i november. Boken er skrevet av tre meget erfarne leger innen feltet og gir oppdatert kunnskap og informasjon om prostatakreft, samlet på ett sted. Det er utfordrende å finne frem til pålitelige kilder på nettet og sette sammen alle biter av informasjon man finner der – målet er at denne boken skal være til hjelp!
