Skal 2020 bli året der du endelig begynner å trene? Da skal du ikke løpe til treningssenteret med en gang. Det mener i alle fall Kristian Hall, forfatter av boka Handlekraft – få gjort det du vil.

– Sjokkbehandling funker aldri. Det fører bare til at man treffer veggen, at man blir sur og skuffa over seg selv, sier han.

Ifølge Hall tilsier forskningen på feltet at vaner kun dannes ved en gradvis økende tilvenning: Begynn heller å gå en liten tur hver dag, er hans råd. Så kan du skalere opp innsatsen og ambisjonen over tid.

Han burde vite hva han snakker om: Mange vil kjenne igjen forfatteren fra Glad igjen!, som kom i 2018. Boka ble skrevet som et resultat av hans egen vei ut av en 10 år lang depresjon.

I prosessen mot å bli frisk, var han opptatt av hva som gjør oss glade. En av de viktigste faktorene er å nå målene vi setter oss, fant han ut. Selvtilliten, selvfølelsen og selvbildet øker, og gradvis tør man å sette seg stadig større mål.

De siste tiårene har Hall prøvd ut omtrent alt som er av metoder og teknikker for økt produktivitet. Det beste har han samlet til 15 konkrete steg, som skal hjelpe deg på veien til å få gjort det du vil.

Finn fokuset

Å finne ut akkurat hva som er viktig, og hva man ønsker å bruke livet sitt på, er det viktige første steget på veien mot å bli handlekraftig.

– Det er mange som ikke har stilt seg selv spørsmålet: Hva er viktigst for meg i livet? sier Hall.

Vi har kun et tilmål antall timer i livet, så her må det prioriteres. Skal du gi ut en bok innen 2025, blir du antakeligvis  ikke norgesmester i hekkeløp i samme slengen.

For å bli bevisst på hva du vil bruke tiden din på, mener Hall det er lurt å skrive det han kaller en «livsfokuserklæring». Det vil hjelpe deg å minne deg på de langsiktige målene dine når motivasjonen (uunngåelig) butter.

«En livsfokuserklæring er en kort tekst på et avsnitt eller to som beskriver hvem du er, dypest sett, og hva som skal være hovedfokuset i livet ditt», skriver Hall i boka.

Erklæringen trenger ikke være lang, og den kan selvsagt endres underveis. Likevel er det viktig å få det ned på papir, for å ha noe håndfast å gå tilbake til. Livsfokuserklæringen vil se veldig forskjellig ut fra person til person.

I boken gir Hall flere eksempler på hvordan en slik erklæring kan se ut. Her er et eksempel på hvordan erklæringen kan se ut for en som fokuserer på familie:

«Min viktigste rolle i livet er å være mor. Jeg har satt tre fantastiske barn til verden, og jeg skal være der for dem alltid og på alle måter. Jeg skal samtidig gi dem den friheten de trenger, være parat, men ikke påtrengende. Jeg skal skjøtte arbeidet mitt på en god måte, men jeg skal aldri la arbeidet komme i veien for samlivet med barna mine og mannen min. Jeg skal være en god kollega, og jeg skal sørge for at alle jobber jeg tar gjennom livet, hovedsakelig handler om å hjelpe andre.»

Hva er gode mål?

En slik erklæring kan fort bli vidløftig og overordnet – det er også noe av poenget. Men når man går lenger inn i prosessen, er det viktig å ha konkrete mål å forholde seg til.

Derfor går Handlekraft dypt i hvordan man lager gode mål, både av den realistiske og den mer hårete sorten.

– Det er viktig at et mål er spesifikt: Hva er det, når skal det gjøres og hvem skal gjøre det, sier Hall.

– Mange områder i livet er mindre målbare enn andre. I idrett og karriere, er det lett å sette spesifikke mål som man vet når man har nådd. Men hvis målet ditt er å bli en god forelder, for eksempel, er det mye mer diffust.

Likvel mener Hall at alle mål kan konkretiseres, på en slik måte at man vet når man har nådd dem. For en forelder, kan et konkret mål være: «Når sønnen min flytter ut, skal han kunne fortelle meg at han hadde en god oppvekst».

– Da jeg ga ut debutboken min, var mitt konkrete mål at minst ett menneske skulle si at boken hjalp dem i deres kamp mot depresjon. Det er veldig konkret om en ganske ullen ting. Det er også gøy når mål blir overnådd, som med dette, hvor hundrevis har kontaktet meg for å fortelle at bøkene var viktige for dem, sier Hall.

Morgenstund har mål i munn

Det hjelper lite med skarpt fokus og konkrete mål, om man ikke klarer å jobbe jevnt og trutt. Det er i hverdagen det harde arbeidet begynner. Derfor er morgenritualet en hjørnestein i Handlekraft-metoden. Å få en god start på dagen er essensielt om man ønsker å være produktiv.

– Morgenritualet er alle de 15 stegene komprimert til 15 minutter. Det handler om å minne deg på hva du skal gjøre og ikke minst hvorfor du skal gjøre det, sier Hall.

Hver morgen begynner med å lese gjennom og visualisere målene sine, før man går mer spesifikt inn på dagen i dag. Da er det viktig å identifisere det viktigste gjøremålet.

– Ritualet handler om å fjerne støyen og fokusere på det som betyr mest, sier Hall.

Når motivasjonen butter

De 15 stegene i Handlekraft skal hjelpe deg på veien til å få det livet du ønsker deg. Metoden kan brukes på små og store mål, enten det gjelder karriere, personlig utvikling, hobbyer eller familie.

Men uansett hva du skulle ønske å nå, kommer det til å være perioder der motivasjonen svikter og målene virker uoppnåelige. Hva gjør man da?

– Sett telefonen på lydløs og lukk øynene. Så ser du for deg selv nå det målet du har satt deg, sier Hall.

Teknikken kalles visualisering, og er en måte å lure hjernen på. Å nå målene dine gir et frislipp av dopamin, som gir en lykkefølelse. Når du blir flink til å visualisere, kan du lure hjernen til å gi litt av den samme effekten.

For selv om Handlekraft hjelper deg et godt stykke på veien, er man nødt til å være forberedt på at det kan bli vanskelig. Boken inneholder flere strategier for å overkomme motgang.

– Det er garantert, uansett hvilket langsiktig forbedringsmål du jobber mot, at det kommer til å komme motgang. Men når du når målet, er det få ting som slår det, sier Hall.