Hva skjer i hjernen og kroppen når følelsen oppstår og hvorfor påfører vi andre skam?
– Skammen er en følelse som regulerer sosiale relasjoner. Den har som hensikt å varsle om at nå er vår anseelse, vårt gode navn og rykte, i fare. Et slikt alarmsignal kan det være bra å ha. Skammen er ubehagelig nettopp så vi skal motiveres til å gjøre noe med situasjonen. Er du i ferd med å gjøre noe som reflekterer dårlig på deg, vil skammen gjøre deg oppmerksom på at det bildet andre har av deg er i fare. Det vil få deg til å handle slik at du beskytter bildet, forteller Flood Aakvaag. Hun legger også til at det er helt naturlig å ønske og unngå den ubehagelige følelsen av skam.
– Så kan alarmen gå av for lett, i feil situasjon, eller være altfor intens og smertefull. Eller den kan lede oss til å gjøre ting som ikke er bra for oss, som å isolere oss. Det finnes mye forskning på hvordan skammen kan bli et problem for oss.
– Erkjenne at skammen er der
Flood Aakvaag er psykolog og har doktorgrad om skyld og skam. Hun mener det er lettere å respondere best mulig på skammen dersom vi erkjenner at den er der.
– Det er lett å forsøke å unngå selve skamfølelsen, å si «det er helt greit for meg at de andre lo av meg, jeg har da selvironi». Men skam vi ikke vedkjenner oss kan ta mye plass («men nå skal jeg vise dem!»). Hvis vi greier å møte skammen som en gammel bekjent, og forstå hvorfor den dukker opp akkurat nå, står vi bedre stilt til å håndtere den slik vi selv tenker det er best. Og så er det fint å forstå hva man reagerer på, det sier jo noe om hvem man er, forklarer psykologen og forfatteren.
Hvor mange likes får vi på ting vi legger ut?
Flood Aakvaag er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. I boken Hei, skam forteller hun at vi nå lever i et samfunn som har fjernet skam fra enkelte ting de siste århundrene.
– Hvis vi sammenlikner med for hundre år siden har flere ting blitt mindre skambelagt – det å ha en minoritetslegning, det å få barn utenfor ekteskap, det å ha skilte foreldre, eller skam rundt psykiske lidelser. Det er veldig bra! Her går samfunnet fremover.
– Men så kan vi tro at vi er i ferd med å bli skamfrie – og det er helt feil. Vi er ikke et skamfritt samfunn. Jeg tror ikke det er mulig å bli det, og ikke er det noe å trakte etter, heller.
I Hei, skam, dreier det seg også om kjærlighet, sex og skam, skam etter alvorlige hendelser, og hva som skal til for å bli kvitt passelig mye av skammen.
– Vi kan jo si at vårt samfunn verdsetter høyt det å lykkes på mange ulike områder, og at det i større grad enn tidligere er et personlig prosjekt. For eksempel legger vi stor vekt på kropp – ridebukselår, appelsinhud, ølmage, muffinsmage er uttrykk som brukes til å skambelegge kropp. Det er viktig å få mange likes på det vi legger ut – ikke bare for ungdommen. Vi skal ikke bare ha fine karrierer og kule, plettfrie hjem, men ha givende sosiale liv, være fysisk aktive på skitur og toppturer, reise på spennende utenlandsturer, ha meningsfulle kulturelle opplevelser, og kunne mye om mat og vin, og det er bare begynnelsen. Hvis vi skal være suksessrike på så mange arenaer betyr det stort potensial for skam, for det er få forunt å lykkes på alle fronter, forklarer Flood Aakvaag.
Skal fremstå som sofistikerte og sexy – men ikke for mye
Uttrykket slut-shaming tas opp i boken. Slut-shaming beskriver det som handler om at en persons seksuelle atferd stemples som for mye, eller ukontrollert, og at personen straffes sosialt for det.
– Forfatteren Leora Tanenbaum, som ofte tilskrives uttrykket, understreker kjønnsperspektivet; der gutter klappes på skulderen for å ha hatt sex med mange, for eksempel, påføres jentene skam for det samme, forklarer Flood Aakvaag.
Tanenbaum beskriver at jenter og kvinner hun har intervjuet beskriver en vanskelig balansegang: de skal fremstå som sofistikerte, vitende og sexy – men samtidig ikke for mye, for da er man en slut.
– Her krever det ganske mye fingerspissfølelse for å ikke fall ned i én av de to grøftene; naiv og tilknappet på den ene siden, slutty på den andre siden. På en måte virker dette litt gammeldags – litt sånn tilbake til 50-tallet. Og siden uttrykket oppstod i USA kan man kanskje tenke at det er en amerikansk greie, fra et samfunn som kanskje er mer puritansk enn vårt. Men det er ikke nødvendigvis riktig, sier Flood Akkvaag og forklarer at teknologien kan ha betydning for nye måter å påføre skam på.
– Med smarttelefoner har det blitt lettere å ta bilder av seksuelle handlinger og å spre filmene/bildene etterpå, med de konsekvenser det får for de som er avbildet – og kanskje særlig for jentene. Å få spredt intime bilder betyr å få noe privat offentliggjort. Noe som gjerne er ment bare for én eller noen få andre plutselig er sett av mange flere. Det å få noe privat og personlig eksponert for alle, er en klassisk skamsituasjon, avslutter forfatteren.
