Psykologens journal er en bok jeg har jobbet med i 10 år. Det er det mest spennende og krevende jeg har gjort. Jeg hadde to målsettinger med dette prosjektet: Jeg ville utforske livets store spørsmål, og jeg ville tilstrebe en litt mer ydmyk holdning overfor mennesker som mener noe annet enn meg selv.
Siden ungdomsårene har jeg definert meg som ateist, men den ateistiske holdningen var preget av arroganse, uvitenhet og fordommer. Alt for ofte havnet jeg i opphetede diskusjoner om religion, og dette var blant mine dårligste sider. Jeg uttalte meg bombastisk og hardnakket om ting jeg ikke visste nok om. Jeg bestemte meg for å melde meg inn i en menighet i håp om å modifisere den kjepphøye ateisten i meg. Samtidig hadde jeg et ønske om å trenge dypere inn i livets store spørsmål i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg. Det endte opp i 16 kapitler, og hver gang jeg trodde at noe var ferdigtenkt, måtte det revurderes.
Siden ungdomsårene har jeg definert meg som ateist, men den ateistiske holdningen var preget av arroganse, uvitenhet og fordommer.
Meningen med livet
I det første kapitlet konfronterer jeg døden. Hvordan vi tenker om døden påvirker også det vi tenker om livet. Troen på en dypere mening med tilværelsen kan være med på å sette hverdagslivets utfordringer og plager i perspektiv. I min jobb som psykolog ved en psykiatrisk poliklinikk møter jeg ukentlig mennesker som først og fremst sliter med en følelse av meningsløshet. De kan ikke se at de selv eller livet har noen betydning, og de makter ikke å skape mening i eget liv. De preges av likegyldighet og har ofte tanker om at det kan være like greit å dø. Som terapeut er det ikke så lett å snakke den nihilistiske pasienten tilbake til livet. En del kristne teologer har hevdet at moderniteten representerer en avvisning av teisme, og at en slik avvisning innebærer en form for nihilisme. Noen forstår altså vår tids meningsløshet som et resultat av sekularisering. Når livet mister sin åndelige overbygning, står mennesket alene tilbake på en tilfeldig planet i universet, blottet for mening.
Livssyn og dødssyn
Det er flere faktorer som gir eller tapper livet for mening og dybde. For eksempel kan opplevelsen av å ha lite innflytelse på eget liv føre til utrygghet og tap av mening. Man kan føle seg bundet og styrt av ytre omstendigheter. Man kan også forestille seg at altfor mye frihet er vanskelig å håndtere. Når sosiale og teknologiske fremskritt har gjort livet til et koldtbord av valgmuligheter, og vi mangler føringer for hva vi burde velge, kan friheten få en paradoksal effekt. Vi risikerer å bli paralyserte i møte med mange valg, og livet kan fremstå som tilfeldig. Istedenfor at valgmuligheter blir en befrielse, kan det bli en ny vei inn i meningsløshet. Når jeg forsøkte å undersøke mening, måtte jeg altså forholde meg til frihet også. Spørsmålet om fri vilje ble derfor en naturlig forlengelse av en diskusjon om dødssyn og livssyn.
Vi risikerer å bli paralyserte i møte med mange valg, og livet kan fremstå som tilfeldig.
Negative mønstre
Nesten daglig møter jeg mennesker som tenker, føler og handler på måter som er skadelig eller ubehagelig for dem. Jeg har for eksempel en pasient som er redd for å dø, men likevel overspiser usunn mat hver eneste dag. Personlig kan jeg forstå dødsangst, men for meg er frykten for å dø noe som motiverer meg til å leve sunnere. Min pasient er sykmeldt på andre året, hun går i behandling for depresjon og en overveldende angst for å dø, og mellom våre timer lever hun isolert, inaktivt og ekstremt usunt. Hun er overvektig og arvelig belastet både for diabetes og karsykdommer.
Selv om hun vet at livsstilen hennes er en slags snarvei til døden, klarer hun ikke å la være å spise is og drikke brus hver eneste dag. Hun er fanget i et mønster hvor hun trøstespiser for å dempe depresjonen, noe som i neste omgang øker angsten og en stadig mer berettiget frykt for å dø for tidlig. Marit er impulsstyrt, og hver gang hun drikker et glass Cola fremfor et glass vann, beviser hun for seg selv at hun mangler viljestyrke, noe som svekker hennes selvfølelse. Hun har innsett problemet, men klarer likevel ikke å handle annerledes.
Mentale skjemaer
For andre pasienter er problemene mer subtile. I klinisk psykologi snakker man om mentale skjemaer eller negative leveregler (Young og Klosko, 1995, 2003), som beskriver hvordan tidligere erfaringer skriver seg inn i vår personlighet som ubevisste handlingsmønstre. Tanken er at mennesker lærer å kjenne seg selv i kontakt med andre. Tilbakemelding fra viktige omsorgspersoner gjennom oppveksten kan bli toneangivende for vår egen selvoppfattelse senere i livet. Det er som om våre tidligste relasjoner legger seg som en slags mal på hvordan vi senere forstår oss selv. Alle påvirkninger blir en del av vårt psykiske operativsystem, og det er via den psykiske programvaren at vi tolker alle nye erfaringer. Vi er på ingen måte objektive observatører av livet, men fortolker alt via tidligere erfaringer vi ikke har hatt mulighet til å påvirke.
Vi er på ingen måte objektive
observatører av livet
Dersom vi gjennom oppveksten blir mye kritisert, oversett, overbeskyttet, mishandlet, mobbet eller lignende, er det altså sannsynlig at slike erfaringer styrer måten vi tenker, føler og handler på senere i livet. Ved psykiske lidelser kan negative mønstre forstås som en skade på vårt eget «selvbilde», eller forstyrrelser i måten vi forstår oss selv på i forhold til andre.
Å skape forandring
I rollen som psykoterapeut jobber jeg sammen med pasienten for å identifisere negative mønstre, og deretter utarbeide en strategi for å skape forandring. Våre psykologiske mønstre fungerer som et bakteppe for vår livsførsel. Destruktive mønstre kan styre oss inn i situasjoner, tankerekker og følelser som er til skade for oss selv eller andre, og enkelt sagt er det dette vi forstår som psykiske lidelser.
Mye av det vi foretar oss, er altså initiert av ubevisste prosesser. Det viser seg at opp mot 95 % av handlinger besluttes ubevisst. Store deler av vårt mentale operativsystem styres fra det ubevisste, og derfra har det en mektig innflytelse på vårt liv. Vi opplever gjerne at vi velger, men egentlig går vi på psykisk automatikk og handler på bakgrunn av innlærte mønstre.
Frigjøring
Store deler av psykoterapien handler imidlertid om å gjøre det ubevisste bevisst, slik at vi med egen oppmerksomhet og vilje kan handle annerledes enn det som dikteres av vår mentale programmering. Det vil si at psykologien anerkjenner at vi ikke handler fritt, men målet i terapi er en form for frigjøring. Det innebærer en forventning om at vi kan trene opp bevisstheten, slik at den overstyrer gamle vaner, innlærte mønstre og tilfeldige impulser. I stedet for å være determinert av vårt mentale maskineri blir vi herre i eget hus, og jeg har alltid tenkt at denne prosessen forutsetter muligheten for fri vilje.
Opp mot 95 % av handlinger
besluttes ubevisst.
Gevinst
Jeg ser for meg at vi alltid vil være styrt av faktorer vi ikke kan kontrollere, men at vi til en viss grad står fritt til å manøvrere i møte med alle disse faktorene. En skipper kan ikke kontrollere vær, vind, bølger og havets strømninger, men han kan til en viss grad styre skuta. Som menneske kan man være en person som ikke tar kontroll på skuta, men lar seg føre av sted med bølgene. Da er man et offer for omstendighetene og egne mentale uvaner, men ifølge optimistisk psykoterapeutisk teori kan vi forsøke å ta tak i livet. Gevinsten kan være mindre angst, mer innflytelse og et sterkere engasjement. Kanskje kan man til og med foreslå at evnen til å være skipper på egen skute er det som gir livet mening.
Fri vilje
Psykologiske argumenter kan ikke avvise fri vilje, men svekke dens posisjon. Psykologien har oppdaget at mennesket ikke er så fritt som det innbiller seg, men samtidig åpner deler av psykologien for at man kan tilegne seg mer fri vilje, noe som selvfølgelig impliserer at fri vilje eksisterer. Den mer stringente naturvitenskapen går imidlertid hardt til verks mot den frie viljens plass i menneskelivet. Når man leser fri-vilje-skeptikernes argumenter, er det som om jeg må være «sterk i troen» for å beholde et snev av fri vilje.
Profilerte ateister som Sam Harris har både skrevet og snakket om fri vilje i årevis, og han har overbevisende argumenter for at fri vilje er en illusjon. Både som psykolog og privatperson har jeg en opplevelse av fri vilje, og likeledes et håp om at det ikke bare er noe jeg innbiller meg. Det var denne typen dilemmaer jeg tok med meg inn i menighetslivet, og det setter scenen for krangler, diskusjoner, nye tanker, forvirring, avklaring og mer forvirring.
Jeg tror vi utvikler oss når
vi makter å føle mer.
Mer sorg og mer glede
Som psykolog ser jeg på mental styrke som evnen til å håndtere sterke følelser og tanker. Jeg tror ikke at selvutvikling bare handler om å få det bedre. Jeg tror vi utvikler oss når vi makter å føle mer. Mer sorg og mer glede er kjennetegnet på en person som utvikler seg mentalt. Istedenfor å snu ryggen til ubehagelige følelser eller tanker, våger man å stirre ubehaget i hvitøyet. Det er fristende å snu ryggen til tanker om døden, meningsløshet eller andre ideer som slår smertefulle sprekker i våre illusjoner. Men døden forsvinner ikke selv om man stikker hodet i sanda. Fornektelse og ignoranse gir muligens en midlertidig lettelse, men på sikt blir vi svakere i møte med virkeligheten. Som regel anbefaler jeg mine pasienter å konfrontere smerten, ettersom jeg ser at unnvikelse kan føre til et langt liv på flukt fra seg selv.
Psykologens egen journal
I Psykologens journal forsøker jeg å gjøre det samme selv. Jeg er ikke en veldig plaget person, men det bor en rekke uløste konflikter i meg, og mange av disse konfliktene relaterer seg til våre eksistensielle grunnvilkår. Indre konflikter skaper psykiske spenninger og ubehag, og den terapeutiske løsningen på problemet er altså å løfte konfliktene frem i lyset.
For meg har dette blitt en reise i utfordrende ideer, et møte med egen arroganse, eksponering for frykt og usikkerhet og en øvelse i impulskontroll. Samtaler om tro og tvil kan lett eskalere til høy emosjonell temperatur, og jeg har hatt mange ulike konfrontasjoner gjennom dette prosjektet. Boken som skulle bli et saklig, psykologisk blikk på ulike livssyn, ble til en viss grad det, men det ble også til psykologens egen journal.
