Stille natt. Hellige natt. Jul og stillhet hører sammen. I julen faller vi til ro, omgitt av nærhet, varme, omsorg. Vi gleder oss over julesangene, julelysene, de klassiske oppskriftene, akevitten, julekakene, de lange julefrokostene. Endelig er vi nærværende og til stede med dem vi bryr oss mest om. Dette er den etterlengtede hvileplassen vi ser fram til i dagene før julaften, når vi skrur opp tempoet for å tilrettelegge tusen detaljer før høytiden ringes inn.
Endelig er vi nærværende og til stede med dem vi bryr oss mest om.
Julen minner oss om at vi har en evne til å gå i hvilemodus. Mange detaljer skaper stemning, men det er ikke hovedsakelig de ytre omstendighetene i julen som skaper det gode klimaet i oss. Det er snarere vi som sier ja.
Men hvorfor glemmer vi noe så fint resten av året? Og hva er den gode følelsen? Er det mulig å legge den i mikroskopet og studere den? Å legge merke til detaljene hjelper oss til å forstå at vi kan gjenskape et fredfullt indre klima når som helst i løpet av året, mange måneder fra juletrær og julebord. Men like viktig er det å finne ut hva som står i veien for stillhet og nærvær i hverdagen.
Vår digitale tidsalder kjennetegnes av et nytt karaktertrekk: kontinuerlige avbrytelser. Mellomrommene, de små pausene vi en gang hadde for å fordøye inntrykk, fylles umiddelbart med nye inntrykk. Vi er tilgjengelige til alle tider. Opprettes en kontakt, forventes det svar. Mange sjekker emailer og tekstmeldinger flere titalls ganger i løpet av en dag. De mest krevende avbrytelsene oppstår når vi sitter fordypet i en oppgave. Ofte blir vi involvert i noe helt annet og fjerner oss fra oppgaven vi var langt inne i. Det tar tid å komme tilbake til konsentrasjonen vi hadde. Hva skjer i hjernen når oppmerksomheten flytter seg stadig vekk fra et sted til et annet?
Multitaskingen er en ond sirkel
Når vi blir avbrutt av en tekstmelding, email, telefon eller en person, reduseres evnen til å være fokusert. Resultatet er at vi lettere lar oss distrahere. Multitaskingen er en ond sirkel: desto oftere vi blir avbrutt, desto mer øker uroen og impulsen til å multitaske. ’Prefrontal cortex’, den delen av hjernen som er knyttet til læringevne, evnen til å gjøre gode valg og løse problemer, er under konstant press og reduserer derfor sin naturlige evne.
Når vi gjenkjenner den gode stemningen – oi, her er den – er det lettere å rydde plass for en stille stund i hverdagen som åpner for fred og refleksjon.
Det er en stund siden oppmerksomhetssvikt ble etablert som en egen diagnose, ADD (Attention Deficit Disorder). Medisinen leter stadig etter nye medikamenter, forskerne etter nye behandlingsmetoder. Utbrenthet og stress har presset fram et behov for nye metoder for å mestre presset på oppmerksomheten. I et slikt klima har yoga, meditasjon, kontemplasjon og stillhet blitt attraktiv – og stuerent. Stadig oftere tilbys internet-detox i såkalte ’Black Hole Resorts’ og stillhetsretreater. Men også i det offentlige revurderes stillhet som en metode. Nrk.no henviste for en tid tilbake til fagfolk som oppfordret norske myndigheter til å innføre systematisk stillhet i skolene for å hjelpe elever til å håndtere stress og manglende evne til oppmerksomhet. Enkelte skoler og barnehager i Norge praktiserer dette allerede, med gode resultater, i likhet med skoler i Finland. Kan julens fredfulle stemning inspirere til stille pauser? Hvordan?
Julestemningen er et indre klima
Det finnes flere måter. En handler om gjenkjennelse. Vi gjenkjenner at den gode julestemningen er et indre klima, en tilstand – der vi kan slappe av, akseptere tingene slik de er akkurat nå, ivareta viktige verdier og ha det godt med oss selv og våre nære. Vi har lagt til side krav, strev, stress, uro og støy. Gjenkjennelsen gir oss en informasjon som vi ikke har lest oss til, men som er bygget på erfaring, observasjon og selvforståelse. I nevrovitenskap og ny psykologi kalles det for ’erfaringsbasert kunnskap’. Når vi gjenkjenner den gode stemningen – oi, her er den – er det lettere å rydde plass for en stille stund i hverdagen som åpner for fred og refleksjon. Dette kalles bevisstgjøring eller selvinnsikt.
Oppmerksomhetstrening gir utslag i hjernen
Kontemplativ hjerneforskning byr på en annen metode for å roe ned indre støy. Amerikaneren Richard Davidson driver forskningssenteret Center for Healthy Minds og er en av de ledende forskerne på feltet. I flere år har han registrert hvordan mindfulness meditasjon, kontemplasjon, medfølelse, raushet og generøsitet påvirker oss. I høst kom han ut med en ny bok, ‘Altered Traits: Science Reveals How Meditation Changes Your Mind, Brain, and Body’. Her legger han fram konkrete bevis for at en stille stund med fokusert oppmerksomhetstrening gir utslag i hjernen; aktiviteten i stressenteret Amygdala roes ned, oppmeksomhetssvikten reduseres og de kognitive læringsevnene øker. Vi blir bedre i stand til å håndtere avbrytelser. Både Davidson og medforfatter Daniel Goleman (forfatter av bestselgeren ’Emosjonell intelligens’) er overrasket over hvor lite som skal til. Etter bare 10-15 minutters trening daglig i 2-3 uker er endringene i hjernen målbare.
Å legge merke til detaljene hjelper oss til å forstå at vi kan gjenskape et fredfullt indre klima når som helst i løpet av året, mange måneder fra juletrær og julebord.
I følge en annen metode for ’helbredelse’ av oppmerksomheten, ’ATR, Attention restoration theory’, kan regelmessige opphold i naturen (uten mobiltelefon) også opprette balansen i en utmattet oppmerksomhet. Å skjerme seg fra inntrykk og sanseimpulser, får oppmerksomhetsmuskelen til å slappe av og til å gjenopprette sin naturlige balanse.
Ennå har ingen laget en teori om julens fredfulle stemning. Men sikkert er det at vi i julen ikke bare åpner gaver, akevittflasker og julenøtter. Vi åpner også en dør inn til en stille kvalitet i oss selv. Ved å skjerme oss fra den heseblesende hverdagen, rydde plass for de vi bryr oss om, bruke tid på juletradisjoner, juleevangeliet og lommer av stillhet, knytter vi kontakt med et stillferdig klima inni oss selv. Og kanskje med noe stille og ordløst som vi ikke kan forklare – som er der året rundt.
