I en undersøkelse gjort av VG tidligere, svarte 47 % at terrorfrykt har påvirket reiseplanene deres.
Scenarioet er kanskje at hele familien skal til Frankrike eller Spania, og etter det kanskje til Oslo med tusenvis av deltagere på Norway Cup. Begge steder går det bevæpnet politi som en stadig påminner.
Dette er vel nok å bli engstelig av for noen og enhver?
– Selv om det er mye uro i Europa, er det viktig å prøve så godt man kan å leve som normalt. Man må huske å fokusere på å det man skal egentlig skal gjøre, og det som er hyggelig, sier Kjøs.
– Samme hvor man går eller hva man gjør, utsetter man seg jo for en viss risiko. Og det at det har vært et terrorangrep et sted, øker jo ikke faren for at du skal bli rammet. Man må minne seg selv på det rasjonelle i situasjonen, og vurdere den reelle risikoen, sier han.
Men hvorfor er det slik, at noen av oss er mer bekymret enn andre for for eksempel å bli rammet av terror?
– Det er egentlig to svar på det. Noen er engstelige fordi de har hatt dårlige erfaringer og opplevd verden som et utrygt sted. Andre har talent for å være veldig vaktsomme og engstelige. Det betyr ikke at det er noe feil med deg selv om du er en type som lett blir bekymret.
Man behøver ikke å «korrigere» engstelse
– Å være engstelig har vært en nyttig egenskap i vår urtilstand, der et menneske kanskje har tenkt – denne stokken som går over her ser rotten ut, den går jeg ikke over, og dermed overlevd. Eller – oi, nå hørte jeg en lyd, – det kan være en bjørn.
Kjøs forklarer at dette er genetisk. Som alle dyr som skal overleve i naturen, så måtte også menneske være på vakt, og hvor vaktsom man er, varierer veldig mye fra person til person.
– Noen har overlevd fordi de har vært modige og har turt, mens andre har overlevd fordi de har vært engstelige og vært forsiktige. Begge deler er gode strategier. Vi er ulike typer, og det er greit å normalisere dette litt. Det er ikke slik at man er feiljustert, eller at det er en svakhet å være engstelig.
Hva skal den lastebilen der…?
Men så ser man kanskje en hvit lastebil som kjører litt merkelig eller svinger inn på promenaden hvor man går. Og plutselig dukker det opp et scenario i hodet og man blir redd for at noe skal skje.
Hva gjør man?
– Da kan man spørre seg, hva er det med den lastebilen? Skal den levere frukt, eller er det rimelig å varsle politiet? Hvis du tenker at du ikke trenger å varsle noen, er det kanskje ikke så farlig heller. Hvis det ikke er farlig for andre, hvorfor skal det da være farlig for deg? Man må gå veien om det rasjonelle. Og hvis det er så farlig at du må gjemme deg, er det jo dårlig gjort å ikke varsle.
Hvor langt bør det gå før man oppsøker hjelp?
– Hvis du selv synes det er et problem eller at det hindrer deg i å gjøre noe, kan du oppsøke hjelp.
Og du selv, er du bekymret mens du er ute og reiser?
– Jeg er i Italia nå, og jeg er ikke redd for at vi skal bli rammet av terror. Det er så sjeldent, det skjer nesten aldri. Jeg er mer bekymret for andre ting, og er egentlig ikke av den mest engstelige typen selv. Men jeg ser jo at når vi er flere sammen på reise, så er vi veldig ulike; noen har alltid veska på fanget og passer på. Normalvariasjonen er stor. Man kan være ganske engstelig uten at man trenger å gjøre noe med det.
Peder Kjøs er psykolog, forfatter og spaltist. Han har også skrevet forordet i faktaboken Hverdagspsyk av Rebekka Egeland og Carina Poulsen.
