Beskjæring i hagen: Dette er tabbene du bør unngå

Hobby, mat og fritidHus og hageBeskjæring i hagen: Dette er tabbene du bør unngå

Med våren kommer tiden for beskjæring. Unngår du disse tabbene, kan du ta det helt med ro og kose deg med grensaksen.

Estimert lesetid 6min
Tommy Tønsberg i hagen sin
Tommy Tønsberg driver nettbutikken gardenliving.no, sammen med Kenneth Ingebretsen. Her gir de sine beste råd til deg som er ny til beskjæring. (Foto: Åsmund Holien Mo)

Beskjæring i hagen kan virke skummelt om en er en uerfaren hage-eier, og ofte kan frykten for å gjøre noe feil gjøre at man ikke gjør noe i det hele tatt. Men unngår du disse vanligste tabbene, kan du være ganske trygg på at du ikke gjør noen varig skade – beskjæring er nemlig ikke den heksekunsten det kan fremstå som.

– Folk er ofte litt bekymret for å gjøre noe feil når de beskjærer. Men som hovedregel er det uansett bedre å gjøre noe, enn å ikke gjøre noe, sier Tommy Tønsberg.

Sammen med Kenneth Ingebretsen driver han planteskolen og nettbutikken gardenliving.no.

I vår gir de ut boka Beskjæring i hagen – der de går gjennom alt du må vite for å beskjære trær, busker, roser, hekker eller klatreplanter.

Her følger deres råd til tabbene du bør unngå når du skal begi deg ut med saks i hagen for første gang.

Foto av boka «Beskjæring i hagen»
Boka «Beskjæring i hagen» består av gode forklaringer og nøyaktige tegninger gir deg kunnskap og inspirasjon til å beskjære riktig slik at du kan nyte en frodig og velstelt hage. (Foto: Åsmund Holien Mo)

1. Ikke vent for lenge

Det varierer selvsagt litt fra plante til plante når du bør beskjære. Men hovedregelen er å beskjære om våren – etter snøen har forsvunnet, og før trærne får blader, slik at du har mer oversikt over grenene.

Det finnes noen trær og busker som ikke bør beskjæres om våren, nemlig de treslagene vi kaller blødere. Beskjæres disse på våren, vil sevjen sige ut av snittflaten i lang tid etterpå, så her bør beskjæringen skje på sensommeren og høsten.

Uansett må beskjæringstidspunktet tilpasses i forhold til hvor i landet du bor: I de mildeste områdene kan februar eller januar være riktig, mens andre steder bør du vente til mars og april.

– Om man skal beskjære om høsten, er det bedre å beskjære sent enn i august, for å unngå at knoppene ikke begynner å vokse igjen før vinteren, sier Kenneth Ingebretsen.

En inngående oversikt over ulike planter og deres beskjæringstidspunkt finner du i boka.

FØR BESKJÆRING: Lange skudd gir et kaotisk utseende.
ETTER BESKJÆRING: Døde og skadde grener er tatt bort, og treet har fått en tydeligere fasong. (Foto: Åsmund Holien Mo)

2. Ikke bruk sløve redskap

Sløve redskap kan lage riflete kutt som ikke er bra for planten. Du vil ha et så rent sår som mulig, så sørg for at redskapene er slipt. Hvis ikke, kan du bruke en fil. Det er som regel bedre å slipe litt feil, enn å ikke slipe i det hele tatt.

Nyttige redskap:

Allround-saks – hendig til små grener. (Foto: Åsmund Holien Mo)
Grensaks – for å få litt mer kraft. Finnes i forskjellige størrelser, etter størrelsen på grena. Denne er f.eks. med teleskopstang. (Foto: Åsmund Holien Mo)
Rosesaks – til bruk på planter med mye torner. Saksen holder fast i grena etter den er klippet, så du slipper å komme borti tornene. (Foto: Åsmund Holien Mo)
Grensag – til bruk på større grener. Denne er skarpere og mindre enn en vanlig sag, slik at det er lettere å komme til mellom grener. (Foto: Åsmund Holien Mo)

3. Ikke beskjær i feil rekkefølge

Regelen her er:

  • Store grener, før små. Du vil ikke bruke mye tid på å kutte smågrener, når du senere finner ut at du likevel skulle kutte den store de var festet i.
  • Start med grener som er døde eller skadet.
  • Deretter tar du grener som krysser hverandre. Dette for å forhindre at de tar skade av gnissing.
  • Til sist – når du har litt mer oversikt – tar du en siste finish med grener som er stygge, eller som du vil fjerne av andre kosmetiske årsaker.
Slik ser du forskjell på en frisk (til høyre) og en død gren (til venstre). Den døde er tørrere og har mistet den grønne fargen innvendig. (Foto: Åsmund Holien Mo)
Er du i tvil, kan du skrape bort litt av barken og se på fargen på innsiden. Grenen tar ikke skade av det. (Foto: Åsmund Holien Mo)

4. Ikke beskjær i feil vinkel

Beskjær i 90 grader mot grenen som kuttes av. Beskjærer man for skjevt, blir såret i treet større og sjansen er større for at det ikke helbredes.

FEIL VINKEL: Skjærer du langs hovedgreina, blir det et stort, åpent sår langs hele – større enn nødvendig. (Foto: Åsmund Holien Mo)
RIKTIG VINKEL: Skjærer du 90 grader mot greina du skal fjerne, blir såret i treet minst mulig. (Foto: Åsmund Holien Mo)

5. Ikke beskjær for nærme (eller for langt fra) knoppen

La det være litt rom over knoppen – ca. 1 centimeter ovenfor er fint. Beskjærer du for nærme, har du ikke kontroll på hvilken retning knoppen vokser ut.

FOR NÆRME KNOPPEN. (Foto: Åsmund Holien Mo)
FOR LANGT UNNA. (Foto: Åsmund Holien Mo)

6. Ikke la snittet helle mot knoppen

Lar du snittet helle mot knoppen, vil også regndråpene renne denne veien. Blir det frost, kan knoppen ta skade av dette.

Tenk at du lager en bane for å la regndråpene renne vekk fra knoppen.

HELLER FEIL VEI: Kuttet skal gå motsatt vei. (Se foto under punkt 5 for riktig hellning). (Foto: Åsmund Holien Mo)

7. Ikke beskjær for hardt

Noen trær må ikke beskjæres for hardt – da kan du fjerne viktige bestanddeler. Les deg litt opp på typen plante før du går i gang.

Har du et grantre, for eksempel, skal du ikke beskjære lenger inn enn der det er grønt. Da brytes den aldri igjen.

Slik kan et grantre beskjæres. Beskjærer du forbi det som er grønt, vil det ikke brytes igjen. (Foto: Åsmund Holien Mo)