Er du bevisst på fargene du omgir deg med? Fargene i nærmiljøet, i byene, i hjemmet og de du velger på klærne dine? Hva får de deg til å føle? For er det noe som er helt sikkert, er det at vi alle har sterke assosiasjoner og følelser knyttet til de forskjellige fargene. De påvirker oss på både bevisst og ubevisst nivå. Noen reaksjoner kan vi styre selv, mens andre er rent biologiske.
Se også: Intervju med Dagny på God morgen Norge
Et godt eksempel på hvordan fargebruk kan styre hva vi føler, er denne julens julekalender på NRK – Snøfall. Serieskaperne har brukt farge som et viktig virkemiddel for å styre handlingen og forsterke følelsene våre. VU (verden utenfor) er grå og fargeløs.
Ruth er grå (og streng og kald), Ruths leilighet er grå, skolen er grå, menneskene kler seg i grått (bortsett fra Selma, hun er fargerik) – alt i VU er nedtonet. Fargebruken er slik den er i naturen når alt liv er borte – akromatisk (fargeløs). Snøfall er en sterk kontrast. Her er alle kledd i fargerike plagg, de har svake røde roser i kinnene, interiørene har varme fargetoner og alle er snille. Alle, bortsett fra Winter. Winter er slem og fargeløs, han har faktisk den samme fargepaletten som i VU. Han har laget en skummel hvit variant av Snøfall, som visualiserer hans skumle ambisjoner for den lille nissebyen. Effekten er slående og virkningsfull. VU ser kald og trist ut, mens snøfall er varm og koselig. Når Ruth får en rød bluse i julegave, endrer utstrålingen hennes seg. Hun ser varm, snill og vennlig ut. Ruth har blitt både snill og fargeglad i løpet av de 24 dagene julekalenderen utspant seg.
Det er interessant at dette er så virkningsfullt for oss når vi ser det på tv – for VU er jo ikke fargesatt spesielt annerledes enn slik vår virkelige verden ser ut i dag?
Her i Norge er omtrent all moderne arkitektur fargeløs, interiørene våre er hvite eller grå og garderobene våre består i hovedsak av sort, grått og kanskje litt beige. I sterk kontrast til naturen, som vi egentlig kommer fra. Det er lett å glemme at homo sapiens er en menneskeape og en del av dyreriket. Vi reagerer sterkt på omgivelsene våre, og det miljøpsykologien nå begynner å avdekke, er hvor usunne akromatiske (fargeløse) omgivelser er for oss.
Da jeg jobbet i Fargerike, gjorde vi en undersøkelse med Norstat for å avdekke nordmenns forhold til farger – og resultatene bekreftet mye vi allerede vet, det finnes langt på vei fasitsvar på hva vi assosierer med de forskjellige fargene. Det som var interessant, var derimot at vi ikke velger å omgi oss med de fargene vi liker best. Nordmenns favorittfarger er blått, rødt, grønt (topp tre), og vi tror at de mest lykkelige menneskene bor i fargerike hjem. Samtidig drømmer vi om å male hjemmene våre grå og hvite (som i VU). Farger som vi assosierer med ensomhet, sorg, depresjon, sterilitet og renhet. De kommer også omtrent nederst på listen over våre favorittfarger. Det er en logisk brist. Det kan virke som om valgene er tatt basert på praktikalitet og ikke følelser. For er det en ting som er sikkert, er det at rådene vi har fått, de siste 20 årene, er å velge fornuftig – ha en nøytral base. Men det dette har ført til, er jo utrolig stusselig og trist. Vi har laget en verden uten farge – og i den samme perioden har bruken av antidepressiva eksplodert.
Med denne boken, har målsettingen min vært at du skal åpne opp øynene etter å ha lest den, og gå ut å se og sanse verden på en ny måte. Samtidig ønsker jeg at det skal virke trygt og enkelt å faktisk velge fargene – uavhengig i av om det er en bygning, et interiør eller din egen garderobe som skal få litt sårt tiltrengte farger.
Farger er liv(et) sier nå jeg! Lykke til og god lesning!
SE FILM med Dagny på Grand hotell her
SE FILM med Dagny i Barcode her
