Det er noe dypt tilfredsstillende ved å legge hendene rundt en varm kopp.
Ja, i grunnen blir det meste i livet litt bedre når man drikker noe varmt. Er du trøtt om morgenen, er det lite som kan måle seg med en kopp varm kaffe. Om du er oppkavet og stresset, hjelper det ofte med en kopp varm te med honning. Er du kald etter skituren, hjelper det med en kopp varm kakao. Er du sylte forkjølet, hjelper det med en rykende varm toddy, kanskje med noe godt oppi.
Engelskmennene har gjort dette til kultur. Uansett hvilke slag livet måtte gi, om huset har brent ned eller hunden har stukket av, løsningen er alltid å lage en kanne te.
På våre breddegrader har vi en annen variant. Når de første snøfnuggene danser gjennom luften, går vi inn i «nå skal vi kose oss-modus». Vi finner fram ullgenser og tykke sokker, tenner stearinlys, lager kraftige gryteretter og søker tilflukt i sofaen under et mykt pledd, med noe varmt i koppen.
I hverdagen nøyer vi oss med varm te med honning, kanskje en småsyndig Irish Coffee når helgen kommer. Nærmere jul dukker gløggen opp, som vi blir servert i absolutt alle sosiale sammenhenger. Men det finnes så mye annet godt der ute!
Om forfatteren
Arnt Steffensen
Arnt Steffensen er kokk og leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta, en fagforening for kokker og kjøkkenpersonell i offentlig sektor. Han er tidligere kantineleder og norgesmester i institusjonskokkfaget.
Kunnskap om vin og brennevin er en viktig del av kokkeutdanningen, og Steffensen har skrevet flere bøker om brennevin og matkultur, blant annet Cognacboka, Akevittboka, En smak av norsk kultur, Fredagscocktail – fra Old Fashioned til Pornstar Martini og Fredagsmocktail – Virgin Mojito og andre alkoholfrie drinker. Nå er han aktuell med boka Varme vinterdrikker.
Gløgg fra romertiden
Når du tar forsiktige slurker av den søte og krydrede gløggen, tenker du kanskje ikke over at du viderefører en to tusen år gammel europeisk tradisjon. Gløggen har nemlig sine røtter helt tilbake til romertiden, sannsynligvis enda lenger tilbake.
Den eldste kokeboka man kjenner til, er Apicum fra 400-tallet, og den aller første oppskriften i boka er Conditum paradoxum, som betyr «overraskende vin». Dette er forløperen til dagens gløgg.
Honning og krydder var en velkjent måte å kamuflere sur og vond vin på, slik at det gikk an å drikke den. I middelalderen gikk slike vinkreasjoner under navnet Hippocras, etter greske Hippokrates, også kalt legekunstens far. Koblingen mellom gløgg og julefeiring, den er av nyere dato.
Royale drikker
Varme drikker har til alle tider blitt laget når vinterkulda har satt inn. Kaffe, te og kakao ble vanlig i Europa på 1600-tallet. Punsj, toddy, biskop og gløgg har blitt servert på både enkle vertshus og ved kongens bord. Nærmere vår tid har de gamle drikkene gått litt i glemmeboken, men nå ser vi hvordan pendelen snur.
De siste årene har det oppstått økende interesse for det opprinnelige og autentiske. Dette har ført til en oppblomstring av lokale bryggerier verden over, og til den klassiske cocktailens renessanse. Den samme interessen ser vi nå skje med de varme drikkene.
I mange oppskrifter er alkohol en sentral ingrediens, men alkoholen er jo virkelig ikke en forutsetning for at noe skal varme kroppen på en god måte.
Hva med tykk, varm sjokolade, champurrado, som meksikanerne har drukket i århundrer? Eller smørterøl fra Harry Potter-bøkene? Kanskje matcha latte eller dirty chai, som vi kjenner fra urbane strøk?
Alt dette finner du i Varme vinterdrikker. Deilige oppskrifter, både med og uten alkohol. Gamle varianter fra middelalderens vertshus, varmende drikker som får julestemningen frem og nye drikker fra 2020-tallets kaffebarer.
En og annen kuriositet hører selvsagt med. Danskene har en variant av varm kakao med rom som kalles død tante. Fargerike og interessante historier bak de enkelte drikkene er en viktig ingrediens som gjør at de varme vinterdrikkene ikke bare varmer kroppen, men også sjelen.
