Foreldrene sitter og spiser ferske, nykokte grønnsaker med smør på, som babyen fint kunne spist, mens sjarmtrollet får hermetisert mat på glass. Hvorfor er det blitt slik?
Å lage babymat er så enkelt at det skulle ikke vært behov for en kokebok om dette temaet. Dessverre er babymat blitt en komplisert sak. Så mange som fire av fem foreldre gir barnet sitt industriprodusert mat hele første året i livet.
Mange bekymrede foreldre
«Får barnet ditt nok jern?» er et spørsmål mange mødre får når de sier de lager babygrøten fra grunnen av. Det er mange foreldre som er fra seg av bekymring, og som lurer på om barnet får i seg nok jern, B12 og jod. Matindustrien, og til en viss grad helsevesenet, har gjennom flere år klart å innbille foreldre at det industriproduserte alternativet er bedre enn maten de lager selv.
En mor fortalte meg at hun så på seg selv som naiv siden hun ikke leste ingredienslisten bak på glassene. Få har grunnleggende kunnskaper som skal til for å kunne forstå de kompliserte ordene som står på emballasjen. Et komplisert språk og mye prat om ernæring når det veiledes om babymat, forsterker følelsen av usikkerhet og fratar foreldre tro på at de selv klarer å gi barnet god nok mat. Budskapet er at det tryggeste er å overlate det til industrien og alle dens spesialister i Sveits, eller hvor de enn oppholder seg.
Matindustrien påberoper seg sannheten
Kunnskap er makt. I denne sammenhengen er det matindustrien som påberoper seg sannheten og som har makten. På en av produsentenes nettsider står det blant annet dette: Små barn trenger mer fett enn voksne, men riktig type fett. Våre retter har derfor et lavt innhold mettet fett, og en god balanse mellom fettsyrene omega-3 (alfa-linolensyre) og omega-6 (linolsyre).
Produsentene mener de vet hva som er riktig fett for små barn, at maten inneholder lite mettet fett, at babyer skal ha lite mettet fett. Merkelig er det, at morsmelken fra naturens side inneholder mye mettet fett. Er det ikke mer naturlig at den første maten babyen får, bør inneholde fett som i morsmelken? Argumentet om lite mettet fett er et av flere utsagn som, etter min mening, ”ikke henger på greip”.
Babyer spiser mat – ikke næringsstoffer
Maten er blitt en ”ting” (næringsstoffer) vi pakker inn i emballasje. Vi har beveget oss bort fra naturen, bort fra råvarene slik de opprinnelig var. Det som i utgangspunktet er naturlig, ren og levende mat, blir i vårt moderne samfunn omtalt som ”alternativt”. Det å lage mat fra grunnen av, er ikke noe ”alternativt” – det er det mest naturlige i verden. Hvis begrepet ”alternativ barnemat” skal brukes, bør merkelappen settes på den industriproduserte maten. Hvetemel, skummetmelkpulver, appelsinjuicekonsentrat, syntetisk vanilje og raffinert palmeolje hører ikke til ingredienser jeg ville kokt grøt av.
Enkelt å lage babymat selv
Foreldre kan lage bedre babymat selv, og de trenger ikke være gourmékokker for å få det til. Mange erfarer at barnet blir roligere, mer harmonisk og sover bedre når de tar skjeen i egen hånd, når de lager maten selv.
Nok jern er ingen kunst
I stedet for å stille kritiske spørsmål om jerninnholdet er godt nok i den hjemmelagede grøten, bør foreldre tilbys praktisk veiledning i hvordan de selv kan lage den så næringsrik som mulig. Det er mulig å lage all babymaten fra grunnen av!
Søte ferdiggrøtvarianter er beriket med jern for å kompensere for dårlig næringsinnhold og forebygge jernmangel. Men om man lager grøten fra grunnen av, kan den smaksettes med mos av tørkede aprikoser og bær som naturlig inneholder mye jern, og andre mineraler og vitaminer. Korn har også et naturlig innhold av jern, og de økologiske har ofte høyere innhold enn andre. Grønnsakmoser og middag bidrar også til å øke jerninntaket og er den beste maten i starten. Millioner av barn i resten av verden får ekte, ren og hjemmelaget mos av varierte grønnsaker i starten.
Grønnsaker og frukt er en god start for babyer
Det kan lønne seg å vente med kornprodukter som grøt og brød. Grønnsaker og frukt er lettere å fordøye for små tarmer, enn korn. Gulrot, søtpotet, potet og gresskar er fint å starte med. I tilvenningsfasen holder det å servere grønnsakene, kokt og most eller i større biter. Etter hvert kan barnet også få større middager. Næringsinnholdet økes betraktelig om grønnsakene kokes i kraft, eller dampes i ovnen. Hvis man har dampovn, kan grønnsakene dampes hele og med skall. Skrell dem når de er ferdig kokte. Bruk den mengden med væske som gir ønsket konsistens på mosen.
Kjøttkraft – et vidundermiddel det første året
En god kraft er noe av det beste du kan servere babyen din. Kraft inneholder fantastiske næringsstoffer, mange vitaminer og mineraler som babyen trenger. Den inneholder verdifulle proteiner, blant annet kollagen, som bygger opp barnets bindevev og skjelett. Barnet får i tillegg gode smaksopplevelser og større matlyst (maten smaker fantastisk med kraft). Å koke kraft er etisk og miljømessig fordelaktig, da man benytter seg av hele dyret.
Kraft fremmer god fordøyelse og godt immunforsvar hos babyen, kan reparere skader, betennelser og ødelagte slimhinner i tarmen og motvirke mageknip, allergier og intoleranser. Kraftfull mat gir mer energi, styrke, spenst og større muskelmasse. Noen registrerer at barnet får tykkere hår og negler, friskere og penere hud, og at det faktisk sover bedre.
Kraften kan du bruke som base i moser, som utgangspunkt for gode middager, supper og sauser. Du kan også bruke den i grøt og i brøddeigen. La babyen din få kraft å drikke om den trenger ekstra næring.
Buljongterninger fra butikken er noe helt annet enn kraft. Hovedingrediensen i ferdigproduserte buljongterninger er ofte salt. I tillegg inneholder de ofte en del tilsetningsstoffer, for eksempel smaksforsterkere, aroma- og fargestoffer.
Hvordan koke kraft
Kraft kan kokes på bein fra alle typer dyr. Når det gjelder fisk og skalldyr, er det en rask prosess, da kraften ikke skal koke mer enn ca. 20 minutter, ellers vil den smake lim.
Du kan få mye kraft fra bein som er til overs fra koteletter, kyllingskrog og beinrester fra lammelåret. Beinmargen er fantastisk næringsrik og bidrar stort med både smak og næring i kraften. Kjøtt, fett og slintrer på beina gir dybde i smaken, og det kan være lurt å blande kraftbein med litt mer kjøttfulle stykker som oksehale eller bibringe. For ekstra smak bruner mange kjøttfylte bein, men det er ikke nødvendig til de minste.
Slik gjør du:
- Legg knokler og bein i en stor kjele og fyll på kaldt vann til det dekker beina. Kok opp, og skum av urenheter hvis du vil ha klar kraft. Oppvarmingen trenger ikke gå fort, gjør det heller sakte. Da har du kontroll over temperaturstigningen, slik at det ikke plutselig fosskoker.
- La kraften stå og trekke på 90 °C i 8 til 48 timer – jo lengre, jo bedre. Noen setter komfyren på svak varme, andre lar kjelen stå i ovnen på 80–90 °C. Kollagen løser seg opp under kokepunktet og blir til gelatin. Koker du kraften for hardt, kan den bli uklar. Om du er engstelig for å ha kokeplaten på over natten, skrur du den av om kvelden og fortsetter neste morgen. Hvis du koker kraft på bein med kjøtt eller hel høne, kan du ta ut kjøttet når det er mørt, etter ca. 2–4 timer. Pell kjøttet fra beina, og legg beina tilbake i kjelen.
- Sil kraften fra de utkokte beina, og ha den i passende emballasje. Du kan fryse ned kraft i isterningbrett til bruk i babymaten. Kraft i større emballasje må kjøles raskt ned for å bevare holdbarheten og unngå bakterievekst. Sett gjerne emballasjen i oppvaskkummen med kaldt vann, og rør i kraften. Hvis du har liten plass i fryseren, kan du koke inn kraften noe. Merk emballasjen godt med type kraft og dato.
Margit Vea, forfatter og daglig leder av Margit Vea AS.
Les mer og kjøp boka på cappelendamm.no
