Det var ikke slik at mine foreldre sto i døråpningen til barnerommet mitt og kikket inn på meg da jeg var liten, og lo litt godmodig av hvordan jeg hadde sortert dukkene etter hårfarge og høyde, og Legoen etter farge. «Se, for et lite vidunder av et ordensmenneske!» Nei, det var ikke det de sa. Jeg tror heller at de kanskje trakk pusten et par ganger før de åpnet døra på gløtt, av frykt for å bli levende begravet av et ras av bokklubbøker, Playmomenn, kosebamser og Lego.
Hadde du fortalt noen av dem som levde sammen med meg eller rundt meg, at jeg skulle skrive bok om rydding, organisering og orden, ville de ikke trodd deg. Bortsett fra et par naboer og noen venninner. For selv om jeg var en stor rotekopp da jeg var liten, elsket jeg å rydde. Hos andre. Det skjedde når jeg var på besøk hos venninner, og spesielt når jeg satt barnevakt. Intetanende foreldre oppdaget at de hadde fått en total forvandling i seksjonen da de kom hjem. Jeg kan ikke huske at jeg fikk noen negativ reaksjon på det. Men de må da ha lurt litt på hva jeg egentlig holdt på med. Jeg tror kanskje jeg selv ville reagert litt i dag hvis mine barnevakter omorganiserte bokhylla mi. Jeg blir litt skamfull på egne vegne, men trøster meg med at jeg noen ganger også hadde satt ungene i sving på barnerommene. Det var sikkert mer populært.
Kaos på barnerommet.
Men på mitt eget barnerom var det altså kaos. K.A.O.S. Jeg hadde et eget talent for å rote til rommet på tre sekunder. Jeg elsket å leke. Hatet å rydde. Skjøv heller ting under sengen og dro sengeteppet ned til gulvet. Jeg visste jo uansett hvor alt var.
Jeg kan fremdeles kjenne igjen det lille, rotete barnet, som var mer opptatt av å utnytte døgnets våkne timer med lesing, leking og sykling, enn av å rydde opp etter seg. Jeg kan nemlig fremdeles rote veldig mye. Fordi det er morsommere ting å gjøre og viktigere ting å rekke enn å rydde. Jeg elsker arvede antikviteter med sjel og historier. Jeg digger alt som er tegnet og skrevet av barna mine. Jeg har et personlig forhold til bøker jeg har lest og levd meg inn i. Jeg elsker loppemarked, og jeg sluker skamløst tv-serier om folk som handler med kuponger og har kriselager, og serier som Syke samlere og Lagerkrigen.
Lavere toleranse for rot.
Men så har jeg altså med alderen fått litt lavere toleranse for rot. Ikke fordi jeg higer etter perfeksjon eller et plettfritt hjem, men fordi jeg verdsetter forenkling. Jeg fungerer bedre uten så mange ting rundt meg. Jeg får ikke konsentrert meg hvis det er rotete. Da blir det rotete i hodet mitt også. Jeg blir ikke effektiv, og jeg blir ikke i godt humør. Jeg blir stresset og sur. Timene renner ut mellom fingrene mine. Det føles som om jeg er en skjelven Supermann, og rot og utsettelser er min kryptonitt. Den eneste medisinen er orden og system. Og listebøker.
Akkurat det med lister blir nok ingen som kjenner meg, overrasket over. Jeg har alltid skrevet lister, dagbøker og vært glad i å planlegge i diverse kalenderbøker – fra Pusurdagboka og Studentalmanakken, til Filofax og A-plan. Da de ikke lenger fylte mine behov, gikk jeg over til egenproduserte listebøker. Jeg har blogget om rydding, listeskriving og organisering siden 2009.
Med utgangspunkt i de listebøkene og oppgavelistene som har fulgt meg i alle år, og med inspirasjon fra Bullet Journal-teknikken, har jeg i tillegg til Listelykke – en metodebok for alle som ønsker mer orden i hverdagen, laget Listelykke notatbok. I den får du ferdig tegnede lister for et helt år, og kanskje enda lenger. Her får du alt på ett sted – ønskelister, lister over julevask og vårrengjøring, over alle husets rom og mål for sparing, ferier, egenutvikling og husarbeid. Her kan ungene krysse av for sine plikter, og hele familien kan med hjelp fra boka komme til enighet om når og hvor ofte husarbeid skal utføres. I tillegg får du egne kalendersider og sider for ukemenyer og handlelister for hele året. Du kan konsentrere deg om å faktisk fylle inn oppgaver, stryke dem ut, skrive ned ting du må huske på, og ideer du har.
En liten øvelse mindfulness.
Det er en liten øvelse i mindfulness å få ned alle livets punkter i en og samme bok, og samtidig kunne pynte og fargelegge litt dersom du liker det. Utenlandske medier har plukket opp den voksende trenden med å strukturere livet gjennom listeskriving. Amerikanske Vouge kaller Bullet Journaling for «KonMari for løpske tanker» (min oversettelse). Jeg kunne ikke vært mer enig. Det å skrive ned oppgaver og tanker, fjerner stress.
Med tiden har heldigvis huset vårt og livet mitt fått sitt grunnsystem, som gjør at det ikke skal så mye til for å få ting på stell igjen når det flyter. Jeg har begynt å like å kvitte meg med ting, og jeg begynner å like det bedre enn å samle på greier. Nettopp slike systemer og smart organisering i hverdagen, der timene som blir til overs heller blir brukt på menneskene i livet mitt – er det jeg vil dele med andre i boka Listelykke.
Målet er å tilby en veiviser for deg som vil rydde opp, og leve bedre med færre saker og eiendeler og mindre rot. For deg som vil ha mindre å tenke på, mindre å glemme, bedre helse og færre bekymringer. For deg som ønsker å bli glad i huset ditt igjen, og som vil nå målene dine raskere og mer effektivt. Som ønsker å få med deg de andre i familien mot et felles mål om en mindre rotete hverdag.
I boka Listelykke får du verktøy og metoder som du kan velge mellom, alt etter hvor skoen trykker, og hvilke mål du har. Verken du eller jeg skal bruke hvert eneste tips i boka til enhver tid. Men det å vite om gode triks og smarte løsninger i det øyeblikket vi innser at vi har behov for dem, det er gull verdt.
Det finnes flere ryddemetoder.
Jeg tror det finnes flere ryddemetoder som fungerer for de aller fleste. Men jeg tror ikke det finnes én enkelt oppskrift som passer like godt for alle i hele verden. Til det er vi for forskjellige, og lever ulike liv. Min toleransegrense for rot er kanskje en helt annen enn din.
Noen av oss bor i magiske Japan. Andre bor i mer pragmatiske Norge. Noen bor på en gård med arvestykker som er samlet gjennom generasjoner, en annen bor på en knøttliten hybel. Noen har vokst opp uten så mye å rutte med, andre er mettet av ting.
Noen bor på et sted med bare to årstider, vi i Norge har minst fire og en halv. Vi pakker aldri vekk superundertøyet, for å si det sånn. Ikke alle, men ganske mange, har to komma tre barn som gjerne ruller seg i søle – først på skolen og deretter på SFO – og som både går langrenn, kjører slalåm og står på skøyter både med og uten hjul. Er det rart det blir mange ting i våre hjem?
Noen tåler mer av rot og visuelt støy enn andre. Men ganske mange er som meg, antagelig litt mer var for det – i ditt eget hjem. Hvordan det ser ut hos andre, legger du trolig ikke merke til. Det er når rotet angriper det miljøet du befinner deg i hver dag, at det kan bli overveldende.
Jeg leste en gang en dansk bok om rot, Farvel rod, hej frihed, der forfatter Lena Bentsen ba leserne forestille seg at de kunne høre sitt eget rot. At rotet lød som et orkester, der hver musiker spilte hver sin falske tone. Eller at radioen spilte 35 kanaler på en og samme tid.
Det er det rot gjør med oss. Vi kan ikke høre det, men vi kan absolutt merke det. Det gnager på underbevisstheten slik lyd gnager på trommehinnen vår, og det blir vi slitne av. Derfor får vi lyst til å rydde opp rundt oss.
Jeg håper du som har behov for det blir med på en god opprydding sammen med meg gjennom denne boka. Jeg lover at du kommer til å få puste litt mer med magen enn med øvre del av lungene etterpå, både fordi du har fått ryddet opp og fordi du bedre kommer til å takle det uunngåelige hverdagsrotet.
