Å være glad i naturen henger ofte sammen med en glede over å tenke på og utforske den. Her er noen utvalgte bøker om imponerende villmarkinger, fascinerende naturvitenskapelige fakta og sanking av viltvoksende vekster, som kan gjøre friluftsmennesker ekstra lykkelige på julaften.
Lars Monsen og Kjetil Stensvik Østli, Lars Monsen – Mitt liv
Har du noen i familien med en intens utferdstrang, som du kanskje har lyst til å se litt mer i sofakroken denne julen? Da er biografien om villmarksmannen Lars Monsen en lur julgave.
Lars Monsen betyr utrolig mye for oss nordmenn. Hans eventyrlyst, stå på vilje og ekstreme livsstil er både underholdende og inspirerende. Vi liker å tro at det bor en Lars Monsen i oss alle, men hvem er han egentlig og hvordan ble han Lars Monsen, slik vi kjenner ham? I denne boken, ført til pennen av Brageprisvinner Kjetil Østli får vi høre om hans tøffe oppvekst, alkoholproblemer, om natureventyr og nær-døden opplevelser.
Her er de mest intense naturopplevelsene du kan få i sofakroken med gløgg og ullteppe. Dessuten er det plenty å snakke om når riskremen kommer på bordet.
Roy Jacobsen og Anneliese Pitz,
Mannen som elsket Sibir
En fengslende beretning om en manns driv for overlevelse og naturoppdagelser i Sibirs villmark på slutten av 1800-tallet.
Roy Jacobsen har i samarbeid med Anneliese Pitz skrevet en roman basert på dagbøkene til den tyske naturvitenskapsmannen Fritz Dörries (1852 -1953). Han krysset Japan til fots og reiste inn i villmarkens Sibir, der han lærte seg å overleve i naturen og samlet inn alt fra sjeldne sommerfugler, til ville sibirske tigre som ble solgt til naturvitenskapelige samlinger i hele Europa.
Boken skildrer hans utrolige reiser slik Fritz selv opplever dem. Og flere skremmende møter med både rovdyr og menn.
Dette er et portrett av en helt annen tid, da menneskene oppdaget og utforsket naturen på nye måter. Fritz får kjenne på konflikten mellom følelsen av å være en del av naturen og menneskenes driv etter å temme og overvinne den.
Boken er nominert til P2-lytternes romanpris.
Ole Mathismoen,
Trettitre norske trær
og hva de har vært vitne til
Ole Mathismoen er Norges mest respekterte miljøjournalist, men han begynte sin karriere som tømmerhogger. I denne boken tar han og fotograf Stig B. Hansen oss med til 33 av de eldste og største trærne i Norge.
Her er det trær som har opplevd og overlevd vikingtiden, heksebrenning danskekonger og verdenskriger. Her er urgamle furutrær og hule eiker som fungerer som hjem for hundrevis av insekter.
Ole Mahismoen forteller de store tause kjempenes historie, mens Hansens bilder viser oss hvordan tiden og Norgeshistorien har preget trærne og gitt dem sin helt unike karaktèr.
Les om grantreet i Buskerud som er over 539 år gammelt, om Brureika i Ullensvang som har en omkrets på nesten 11 meter og om Mollestadseika som begynte å spire mens Olav den hellige regjerte. Det er vakkert, det er storslått og en uvurderlig del av vår felles historie.
Jørgen Ravneberg,
Sankeboka – Velsmakende ville vekster
Nordmenn har etter noen tiår på supermarkedet, endelig begynt å gjennoppdage naturen som spisskammers.
Det har blitt mer poulært å finne maten sin selv, ute i marka. Dessuten er det også helt gratis. I Jørgen Ravnebergs nydelige bruksvennlige oppslagsverk Sankeboka finnes mat og smaker som du garantert ikke finner på Rema 1000.
Sankeboka er full av grønnsaker, urter, skudd fra trær, blomster, busker, bær og tang som smaker godt, er gratis, sunt, økologisk og kortreist. Her lærer du å kjenne dem igjen og hvordan de kan tilberedes. Sankeboka er nyttig. I tillegg er den en ekstraordinært pen gave.
Jørgen Ravneberg er kokk og kjøkkensjef på restauranten Kolonihagen i Oslo.
Stefano Mancuso, Planterevolusjonen
Denne boka er ikke noe for KrFs Kjetil Ropstad, for å si det sånn. Eller kanskje er det nettopp han som burde få den i julegave. Stefano Mancuso er en av verdens ledende forskere på planters nevrobiologi, og blant dem som mener at planter ofte er bedre enn menneskene. Vi har en ting eller to å lære.
Mennesker har en egen evne til å ikke legge merke til dem, men planter utgjør 80 prosent av alt levende på jorda. Det er de som sørger for at vi puster gjennom å lage oksygen. Fordi de ikke kan flytte på seg slik mennesker og dyr kan, har de utviklet en ekstrem evne til å overleve der de slår ned røttene sine.
De kan huske, lære og finne evolusjonært gode løsninger på nye problemer. Planter er på mange måter mye smartere enn oss mennesker, til tross for at de hverken har hjerne eller sentralnervesystem. Les denne boka og ta en tur i skogen, eller ta en kikk på det du har i vinduskarmen. Du vil få se plantene rundt deg på en helt ny måte.
