Etter at Lucinda Riley gikk bort i 2021, var det lenge knyttet stor spenning til hva som skulle skje videre med den litterære arven etter henne, ikke minst avslutningen på serien De syv søstre.
Eldstesønnen Harry Whittaker er nå godt i gang med å fullføre den åttende og siste boka i serien, Atlas. Pa Salts historie, som er lovet å være klar 11. mai 2023.
Men – i tillegg til deler av seriens avslutning, etterlot Lucinda Riley seg også et helt ferdig krimmanus. Nå er Mordene på Fleat House endelig tilgjengelig for gamle og nye Riley-fans.
– Fortellerglede og underholdningstalent
Allerede har boka fått ros fra flere hold. VG triller en femmer og skriver: «Bare å glede seg! Som Lucinda Riley kan skape stemning, også som krimforfatter! […] Lucinda Rileys store leserskare kan bare glede seg til den eneste krimboken hun skrev.»
Og selv om det handler om mord, er det, i følge anmelder Guri Hjeltnes, alltid så mye mer hos Riley: «God atmosfære, detaljerte miljøskildringer og feelgood.»
Hun sammenligner Mordene på Fleat House med tv-serien Mord & mysterier, bare med den forskjell at plottet hos Riley er bedre utviklet og atskillig mer komplisert.
Gjenkjennelig «Rileysk»
Dagbladet mener Mordene på Fleat House viser at Riley også kunne blitt en habil krimforfatter, og at fansens ikke vil bli skuffet: «Både tematikk og stil er gjenkjennelig Rileysk. For også «Mordene på Fleat House» inneholder dystre familiehemmeligheter og en ulykkelig aristokratisk familie.»
Anmelder Cathrine Krøger mener boka er «et lukket-rom mysterium i god britisk ånd.» og at etterforsker «Jazz» Hunter fungerer godt, og fint kunne klart å bære en krimserie om Riley hadde valgt å bli krimforfatter.
– Mor var enormt stolt av dette prosjektet
Mordene på Fleat House er både et spenningsmysterium og en vakker roman med velkjente Lucinda Riley-trekk, forteller Rileys sønn Harry Whittaker.
I forordet til boka, som kan leses under, forteller han at det bare er foretatt et minimum av redigeringsarbeid, og at Lucinda Rileys lojale leserskare nok vil gjenkjenne hennes uovertrufne evne til å innfange sted og miljø. Spesielt kan vi glede oss til å bli kjent med hovedkarakteren, den karismatiske etterforskeren Jazmine «Jazz» Hunter.
Om boka
«Mordene på Fleat House»
- Lucinda Rileys eneste krim
- Skrevet på samme tid som bl.a. Sommerfuglrommet
- Handling fra britisk kostskolemiljø
Lucinda Rileys fascinerende Mordene på Fleat House åpner med det plutselige dødsfallet til en elev ved Fleat House på St. Stephen’s, en privat internatskole i det dypeste Norfolk, nordøst for London. Det er en sjokkerende hendelse som skolens rektor helst vil kalle «en tragisk ulykke».
Det lokale politiet kan likevel ikke utelukke at noe mistenkelig har skjedd, og saken fører til at den anerkjente etterforskeren Jazmine ‘Jazz’ Hunter kommer tilbake til politiet. Noe motvillig går Jazz med på å lede etterforskningen som en tjeneste for sin gamle sjef.
Et makabert funn på skolens område gjør saken til den vanskeligste drapsetterforskningen i hennes karriere. For Fleat House skjuler hemmeligheter som er mørkere enn Jazz og hennes team kunne ha forestilt seg.
Mordene på Fleat House er oversatt av Benedicta Windt-Val.
Mordene på Fleat House kan bestilles hjem her
Kjøp Mordene på Fleat House som e-bok her
Harry Whittakers forord til «Mordene på Fleat House»
Kjære leser
Jeg håper du er like oppglødd som jeg selv over å sitte med en helt ny Lucinda Riley-roman i hendene. Kanskje er du en entusiastisk tilhenger av serien «De syv søstre», og venter ivrig på at Lucinda skal sende deg inn i et nytt, livaktig univers. Men kanskje er dette i stedet første gang du skal lese noe av det hun har skrevet, og du har latt deg friste av denne nye og spennende kriminalromanen. I så fall må jeg dessverre begynne med slutten for å sette den lesegleden du nå skal oppleve, inn i en sammenheng.
For dem som ikke er klar over det, kan jeg fortelle at Lucinda – min mor – døde den 11. juni 2021 som følge av kreft i spiserøret, en diagnose hun fikk i 2017. Jeg er Lucindas eldste sønn, og også hennes medforfatter (men ikke av dette prosjektet, må jeg skynde meg å tilføye). Mor og jeg skapte serien «Følgesvenner» for barn sammen, og jeg har også fått oppgaven med å ferdigstille den enorme litterære arven etter henne, ved å fullføre den åttende og siste boken i serien «De syv søstre».
På grunn av alt dette har jeg lyst til å fortelle dere hvordan Mordene på Fleat House ble til. Selv om den aldri har vært utgitt før, ble den skrevet så tidlig som i 2006.
Med en gang de yngste barna til Lucinda hadde begynt på skolen, skrev hun tre romaner, men uten å ha noen forlegger til dem. To av dem er senere blitt utgitt og har fått en strålende mottagelse – Helenas hemmelighet og Sommerfuglrommet. Det har hele tiden vært planen hennes at også den tredje av 7 disse romanene – den du nå skal i gang med å lese – skulle utgis så fort serien om de syv søstre var avsluttet.
Når det gjelder Helenas hemmelighet og Sommerfuglrommet, gjennomgikk Lucinda dem omhyggelig før utgivelsen og foretok ganske omfattende revideringer (som enhver forfatter ville ønske å gjøre med et prosjekt som har ligget urørt i ti år).
Mor har ikke hatt denne muligheten når det gjelder Mordene på Fleat House. Dermed sto jeg overfor et dilemma da vi bestemte oss for å sende denne romanen ut på markedet. Var det mitt ansvar å redigere, tilpasse og oppdatere teksten, slik hun selv ville ha ønsket å gjøre? Etter mange overveielser kom jeg frem til at mors stemme skulle få være enerådende. Derfor er det bare foretatt et minimum av redigeringsarbeid.
Den romanen du sitter med nå, er med andre ord Lucindas arbeid fra 2006.
Mor var enormt stolt av dette prosjektet. Det er den eneste krimromanen hun skrev, men den lojale leserskaren hennes vil øyeblikkelig gjenkjenne hennes uovertrufne evne til å innfange sted og miljø.
Det vil sikkert interessere deg å vite at på det tidspunktet da boken ble skrevet, bodde familien min i nettopp det vidstrakte, mystiske landskapet som handlingen foregår i. Og den skolen i Norfolk som er beskrevet i boken, er sterkt inspirert av den skolen vi, hennes egne barn, gikk på. Heldigvis kan jeg bekrefte at det aldri foregikk noe så dramatisk i gangene i internatene der.
Som man kanskje vil ha gjettet, har godt begravde hemmeligheter fra fortiden en sterk innflytelse på det som skjer i nåtiden, og vi kan glede oss over Lucindas vanlige, enestående personskildring i form av førstebetjent «Jazz» Hunter – jeg er overbevist om at dere vil være enige i at hun har potensial til å stå støtt som hovedperson i sin egen serie.
Og det ville hun kanskje ha gjort også, i et annet liv.
Harry Whittaker, 2021
