Hvordan føles det å ha så stor suksess med din debutroman?
– Fantastisk og ganske skremmende og! Men jeg prøver å ikke stresse eller presse meg selv. Dette har jeg drømt om lenge. Jeg skal nyte det!
VG trillet terningkast fem til Krittmannen, les hvorfor i anmeldelsen.
Du har hatt ulike jobber skjønner vi, før du ble en fulltidsforfatter…? Vi ser blant annet at det står at du har jobbet som journalist på biografen din. Men at du var en «fryktelig» anker? Kan du røpe litt mer fra TV-karrieren din? Noen spesielle øyeblikk?
– Å Gud ja. En gang skulle jeg intervjue Tim Robbins i forbindelse med filmen “Dead Man Valking” (en trist film om en innsatt dømt til døden). Problemet mitt var, at alle spørsmålene mine var humoristisk vinklet. Og produsenten min sa at jeg måtte holde meg til de. En av dem (gudene vet hvorfor) var om Susan Sarandon’s bryst. Nei, det gikk ikke bra!
På den andre siden, så fikk jeg intervju Robert Downey Junior og han viste meg brystkassa si, så jobben hadde jo sine oppturer også!
Hvordan skjønte du at du hadde kapasiteten til å skrive en så god historie, og å avslutte et så stort prosjekt som det jo er å skrive en bok?
– Jeg kom meg ikke i gang med å skrive roman før jeg var i midten av 30-årene. Den første boken jeg skrev var fryktelig, men jeg beviste i det minste at jeg kunne fullføre noe. Det tok meg allikevel ti år og mange mislykkede prosjektet og avslag før jeg endelig ble utgitt.
Og når skjønte du at du virkelig hadde en god historie?
– Jeg vet ikke om du noen gang vet om det du skriver er bra eller ikke. Straks jeg leverte Krittmannen var jeg overbevist om dette var det verste jeg noen gang hadde skrevet – og at ingen agent – og i hvert fall ikke forlegger – ville ha det. Heldigvis tok jeg feil!
Litt av historien din er fra 80-tallet. Du har også sagt tidligere, at du var så glad for at du fikk være tenåring på 80-tallet. Hva er det som er så fascinerende med dette tiåret?
– Vel, jeg tror du alltid har et spesielt forhold til tiåret du vokste opp I. Men 80-tallet var jo ganske kult. Kul musikk, kule filmer. Og det var tiåret før teknologien virkelig kom på banen. Ingen hadde mobiltelefoner, det var bare fire tv-kanaler. Videospillere, Ping pong og toastjern var det mest teknologiske som fantes. Og folk lagde mix tapes. Jeg savner det!
Du skal snart være med på Krimfestivalen her i Norge, og vi ser virkelig frem til besøket ditt. Har du vært her før?
– Takk. Jeg har aldri vært i Norge før, så det blir så spennende. Jeg ser frem til å møte de flotte forlagsfolkene mine og alle de andre flinke forfatterne. Hvis det er en ting jeg har lært på denne reisen, så er det at krimforfattere er de søteste og hyggeligste folkene. Håper jeg får noen nye venner. Og jeg gleder meg til å snakke om boka, jeg elsker å fortelle om skrivingen – av og til er det vanskelig å få meg til å stoppe!
C.J Tudor fikk forøvrig svært gode anmeldelser da romanen hennes kom ut her i Norge i januar.
– Det er en intrikat og godt fortalt historie C.J. Tudor formidler. Hun kombinerer en allmenngyldig fortelling om å være tenåring på 80-tallet og etablert voksen i våre dager, med lekne populærkulturelle referanser og et godt plott der brikkene faller på plass til slutt, skrev Ole Jacob Hoel i Adresseavisen.
