Gratulerer med ny krim! Dette er den tredje boka om Mikael Wulf. Kan du fortelle litt om hvem han er?
Mikael Wulf er en politimann i tredveåra. Han jobber på krimvakta i Oslo, et avsnitt som etterforsker mistenkelige dødsfall. Akkurat som meg selv. Han har alkoholisme og rusmisbruk i familien, og denne bakgrunnen gjør at han har blitt på krimvakta i over ti år. Der møter han mennesker som opplever større tragedier enn ham selv, det gir ham perspektiv og får ham til å føle seg bedre.
Mikael er samboer med Katrine, som er kriminaltekniker, og de har nå fått et barn sammen, Leonora. Den store omveltningen rundt Leonoras fødsel utløser en fødselsdepresjon i Mikael. Han tvinges til å se på sin egen bakgrunn, og han er redd for å svikte og begå de samme feilene som faren. Det gjør at han trekker seg unna Katrine og Leonora.
Mikael leter etter identiteten til en drept prostituert. For å finne gjerningspersonen, må han finne henne.
En drapssak gir ham unnskyldningen han trengte: Mikael leter etter identiteten til en drept prostituert. For å finne gjerningspersonen, må han finne henne. Han går hundre prosent inn i saken, og det ukjente offeret blir viktigere for ham enn hans egen familie.
Mikaels fetter, William, er noen år yngre, og han ble fosterbror da foreldrene til Mikael tok over forsørgeransvaret. Han har slitt med rus siden femtenårs-alderen, men er nå inne i en god periode og er barnevakt for Leonora. Han er flinkere med henne enn det Mikael er. Samtidig slåss han mot seg selv. Når drapssaken som Mikael etterforsker leder ham til rusmiljøet i Oslo, vil William hjelpe. Men da blir han utsatt for «triggere».
I romanen følger vi to russiske venninner som er en del av prostitusjonsmiljøet i Norge. Hvorfor ønsket du å legge handlingen til akkurat dette miljøet?
Jeg skriver om de som har falt utenfor samfunnet. Da er det naturlig å beskrive prostitusjonsmiljøet. Disse jentene er bærere av to motsetninger: På den ene siden representerer de drømmer og håp om et bedre liv, og en styrke som gjør at de er villige til å ofre seg selv for å komme dit. På den andre siden er de i en svært sårbar situasjon, og det er fattigdom og nød som har ledet dem dit. De er sterke og svake på en gang. De har ingenting, men ønsker seg alt. Den prostituerte opptrer ganske ofte i romaner, men sjelden som hovedperson og en karakter med flere sider. I Sett av den døde er disse to kvinnene hovedpersoner på lik linje med Mikael Wulf. De er menneskeliggjorte.
Disse jentene er bærere av to motsetninger. De er sterke og svake på en gang. De har ingenting, men ønsker seg alt.
I Sett av den døde beskriver du et Oslo der prostitusjon er delt inn i geografiske områder og et rangsystem. Kan du forklare litt om hvordan dette ser ut?
De østeuropeiske og norske jentene holder seg som regel inne i leiligheter og tar imot kunder der, eller drar på såkalte «outcalls», som vil si at de oppsøker kunder som har tatt inn på hoteller. Prisen for dette er relativt høy, mellom 1500–3000 kroner. Men disse har hatt ressurser til å skaffe seg leilighet og lagt ut en profil på en populær nettside.
de mest populære gatene er tatt av afrikanske jenter, og de jager vekk konkurrentene
Det finnes også østeuropeere som «står på gata», som har kommet til Oslo på en eller annen buss og knapt har et sted å bo. De må også stå utenfor det mest sentrale sentrum, for de mest populære gatene er tatt av afrikanske jenter, og de jager vekk konkurrentene. «På gata» er prisene mye lavere, ofte rundt 500 kroner. Den kan også synke hvis jenta trenger noen få hundrelapper for å ta inn på et pensjonat for natten. På gata tjener de penger på å ha mange kunder til en billigere pris, og «møtene» er ofte kortvarige. I leilighetene har de mange færre kunder til en dyrere pris, men «møtene» varer mye lenger.
De thailandske jentene holder seg inne på massasjeinstituttene. Det er ikke så vanlig at de tilbyr samleie, men de tilbyr ofte «happy ending» for mellom 500–700 kroner. Massasjeinstituttet blir et slags fengsel for dem. De jobber seks dager i uka, fra ti til ti, og ofte sover de på bakrommet og de spiser alle måltidene der. En del passer også yngre barn på bakrommet.
De par siste årene i Oslo har det kommet en ny trend på prostitusjonsmarkedet, de som blir kalt «shemales». De er ikke så mange, og etterspørselen har blitt veldig stor, så de kan ta den høyeste prisen. Jeg har hørt om «shemales» som tar ti tusen for «et treff», og de tar som oftest imot kunder hjemme hos seg eller drar til hotellene. Foreløpig er de på toppen av hierarkiet.
I boka blir et polsk pass en viktig brikke. Hvorfor er disse EU-passene ettertraktet?
EU betyr fri flyt av mennesker, og det fører til sosial mobilitet. Det er enorme forskjeller på f.eks. det norske samfunnet og forholdene på landsbygda i Polen og Slovenia. Med et EU-pass kan fattige reise hit. For mange representerer reisen et håp og drømmen om et bedre liv.
Med et EU-pass kan fattige reise hit. For mange representerer reisen et håp og drømmen om et bedre liv.
De to prostituerte i Sett av den døde er fra Russland. Det er et land med enorm fattigdom, selv om propagandaapparatet til Staten forsøker å skjule det. Det er blant annet anslått at det bor flere hundre tusen barn på gata utenfor Moskva.
En del russere forsøker å søke lykken i Europa, men da er visum og statsborgerskap et problem. De to jentene i romanen får tak i et såkalt «look-alike-pass». Det er et ekte pass der bildet av den virkelige personen ligner på deg. Et slikt pass regnes som det ultimate passet. De to jentene ligner på hverandre og bytter på å bruke passet. De blir den samme personen og forkaster sine egne navn.
Ønsker du å lese flere artikler fra Cappelen Damm, meld deg på nyhetsbrev her!
Den myrdede kvinnen har en kul på foten som er et distinkt kjennetegn. Hva er det Mikael Wulf skjønner umiddelbart?
Mikael forstår at hun har jobbet mange år på en strippeklubb. Et liv som stripper er en hverdag i stiletthæler av ulik kvalitet og størrelse, og det gir skader på foten. Når Mikael finner den drepte kvinnen, vet han ingenting om henne. Han tar utgangspunkt i denne kulen for å finne henne.
For å kunne jobbe i Norge bruker utenlandske strippere en spesiell post i skattesystemet. Hva er det?
Strippere kaller seg for artister, og da betaler de artistskatt på lik linje som utenlandske musikere som kommer hit for å holde konserter. Artistskatten er ganske lav, men du kan ikke jobbe her i mer enn tre måneder. Arbeidsgiveren, han som driver klubben, sparer også utgifter på dette, så en del jenter får ikke lov til å jobbe lenger. Men de to jentene i Sett av den døde kan ikke dra tilbake til Russland. De bruker strippingen, og senere prostitusjonen, for å legge seg opp penger til de kan få «et vanlig liv». Men i likhet med både Mikael og William sliter de med å bli kvitt fortiden.
Mange vil forbinde strippeklubber med prostitusjon, men det er ikke nødvendigvis slik i Norge. Hvorfor er det slik her?
Strippere i Norge er de stripperne som tjener mest i Europa. Norske menn er villige til å betale veldig mye for veldig lite på en norsk strippeklubb. Det er egentlig en god ting, da trenger ikke jentene å tilby «andre» tjenester, selv om det sannsynligvis skjer en gang i blant. På nettforumene kalles norske strippeklubber for «verdens kjipeste strippeklubber». Kanskje kan vi være litt stolte av det. Sett av den døde begynner med at vi følger de to jentene på en strippeklubb i Moskva. På den måten blir leseren presentert for disse forskjellene mellom landene. Et spørsmål som romanen stiller, er om disse jentene virkelig får det bedre ved å dra til «Det gode Norge», eller om det ville vært bedre for dem å bli i «Det kalde Russland».
Av og til kan det koste å ha drømmer.
