«Glasshjerte oppleves som en en sjeldent relevant krimroman» mener anmelderen, og omtaler Damhaug som «den psykologiske krimmens ukronede konge».
– Jeg har en følelse av å ha levd tett på alle karakterene som er med i den nye romanen min, og at jeg har klart å kommet inn under huden på dem i enda større grad enn tidligere. I praksis vil dette si at jeg har prøvd å leve meg inn i, og skrevet meg gjennom deres hverdager, kriser, angst, uro og gleder, og våget å bruke mange sider ved meg selv, sier Torkil Damhaug.
I mars 2016 fikk han den prestisjetunge Rivertonprisen for beste norske krimroman. Nå er han ute med den nye krimmen Glasshjerte, hvor han i enda større grad beveger seg inn i den psykologiske delen av krimuniverset.
BRUKER EGEN ERFARING SOM PSYKIATER, OG EGEN SÅRBARHET
Damhaug forteller at han i sin siste roman, går mer i dybden enn noe han har skrevet tidligere, og at han bruker sin kunnskap fra psykiatrien.
– Først og fremst dreier det seg om å bruke empati, evnen til å leve seg inn i andres liv. I tillegg jobber jeg med å våge å finne det menneskelige og sårbare også i det tilsynelatende onde og hensynsløse. Jeg tror forfatterens viktigste ressurs, ved siden av språkfølelse, er egen sårbarhet. Det gjelder å våge å ta den i bruk sier Damhaug, som selv er psykiater.
«Aftenposten: Bedre er det ikke blitt gjort av noen norsk forfatter på lenge, kanskje ikke siden Damhaugs egen Ildmannen fra 2011.»
«BEDRE ER DET IKKE BLITT GJORT»
Torkil Damhaug er psykiater og skriver psykologiske thrillere som få, eller ingen andre – eller det kan uttrykkes som Pål Gerhard Olsen gjorde i Aftenposten søndag: «Bedre er det ikke blitt gjort av noen norsk forfatter på lenge, kanskje ikke siden Damhaugs egen Ildmannen fra 2011.»
Les Aftepostens anmeldelse: «Glasshjerte oppleves som en sjeldent relevant krimroman. Bedre er det ikke blitt gjort av noen norsk krimforfatter på lenge»
«FORSTYRREDE SINN OG STOR KJÆRLIGHET»
I Glasshjerte møter vi fire unge mennesker med svært forskjellig skjebne. Romanen begynner med at 16 år gamle Amina forsvinner, for så å bli funnet voldtatt og drept. Hennes hjerneskadete fetter, Robin, blir vitne til det grusomme som skjer med kusinen deres. Men han er verken i stand til å hjelpe henne eller å hente hjelp. Etterpå er han heller ikke i stand til å uttrykke hva han har sett.
Robins bror Mikkel derimot, vet noe om forsvinningen, men han vil ikke fortelle det til noen. Inga er deres strake motsetning, jusstudent og datter av en stjerneadvokat. Hun forelsker seg hodestups i Mikkel og setter seg fore å gjøre ham til et nytt og bedre menneske. Men hva er det brødrene vet?
KJENNE IGJEN ONDSKAPEN
Torkil Damhaug skriver grensesprengende krim, og denne romanen er noe langt mer enn en vanlig krimroman – den handler om hvor langt et menneske våger å gå, for å holde fast ved kjærligheten. Glasshjerte er en fortelling om å kjenne igjen ondskapen når du møter den. Og om å streve med å forstå hvem du selv er.
AFTENPOSTENS PÅL GERHARD OLSEN I EKSTASE
Glasshjerte ble sendt ut til bokhandlene på fredag, men har allerede rukket å få ekstatiske anmeldelser. Pål Gerhard Olsen i Aftenposten har kanskje aldri vært så raus med hyllesten som i anmeldelsen i dagens avis.
Anmeldelsen hadde følgende stikktittel og tittel. «Forstyrrede sinn og stor kjærlighet i en krim som viser hva som bor i sjangeren. MØRK OG MEDRIVENDE SOM BARE DAMHAUG KAN» Og så fortsatte Pål Gerhard Olsen hyllesten: «Gjennom sine fire-fem siste utgivelser har Torkil Damhaug etablert seg som den psykologiske krimmens ukronede konge her til lands. (…) Damhaug er en mester i antydningens tvetydige kunst (…) Formidlet i en utstudert skjødesløs stil er Damhaugs figurer ganske enkelt lys levende. De berører, de er pustende nær oss. (…) en sjeldent relevant krimroman. Bedre er det ikke blitt gjort av noen norsk krimforfatter på lenge, kanskje ikke siden Damhaugs egen Ildmannen fra 2011.»
«Gjennom sine fire-fem siste utgivelser har Torkil Damhaug etablert seg som den psykologiske krimmens ukronede konge her til lands»
«STRÅLENDE, UTPREGET PSYKOLOGISK KRIM»
Fredrik Wandrup i Dagbladet ga Glasshjerte terningkast fem, men i teksten var han nesten like ekstatisk som Pål Gerhard Olsen: «Strålende, utpreget psykologisk krim. (…) Bare et år etter at Torkil Damhaug fikk sin Riverton-pris nummer to for boka «En femte årstid» er han ute med en ny, fremragende krim. (…) Språket gjør ham til et strålende eksempel på en litterær krimforfatter. (…) Romanen er komponert som et bølgende musikkstykke, der tempo og stemning stadig skifter, på vei mot en slagkraftig finale.»
«en ny, fremragende krim»
Også NRKs Leif Ekle er veldig positiv: «Intrikat og innlevd krim. Torkil Damhaug er god på ungdommelig psykologi. Det har han vist før og gjør det igjen med «Glasshjerte», hans sjette kriminalroman.»
«DEN PSYKOLOGISKE KRIMMENS UKRONEDE KONGE»
Det er bare fem år siden Damhaug fikk den prestisjetunge Rivertonprisen første gang, og det er kun fem stykker som har fått denne to ganger. Med den mottakelsen Glasshjerte har fått, kan man spekulere i om Damhaug kan bli den første forfatteren som får prisen for tredje gang.
