Få forfattere er like produktive som Hans Olav Lahlum, faktisk er det ingen andre forfattere som har hatt et like høyt tempo på utgivelsene sine de siste ti årene som han. Lahlum har gitt ut flere krimromaner enn noen andre de siste ti årene og denne høsten har han vært aktuell med romanen Sneen var ren, som er første bok i en ny krimserieserie.
– Det er ikke så mange norske krimromaner som har hatt handling fra selve krigen, men gjerne før eller etter, sier Lahlum
Men denne gangen har han lagt handlingen til krigsdagene. Han har latt seg fascinere både av krimserien Foyle som har gått på på NRK, og av egen slekts krigshistorie.
I Sneen var ren møter vi en politietterforsker som står i en veldig krevende situasjon mellom de ulike frontene. Handlingen er lagt til 1942, og Engly Matisen må løse en stor drapssak: NS-politikeren Jens Otto Helmersen har blitt funnet drept i sin egen hytte, men snøen rundt hytta fremstod som urørt. Hvordan har det hele gått til? Nå spørs det hvor motivet finnes: innenfor offerets nærmeste krets, i de harde politiske motsetningene – eller i offerets fortid? Martinsen forsøker å ivareta sin rolle som upartisk politietterforsker, men utsettes for et økende politisk krysspress. Kan han stole på assistenten, og hva skjer med hans voksne barn?
Inspirert av slekta
To av dine egne familiemedlemmer var også en inspirasjon il historien? spør programleder Knut Gørvell.
– Dagmar-historien ja, halvsøsteren til farfar hadde en merkelig krigskjebne hvor hun ble dømt for landsvik etter krigen, men i realiteten var hun en dobbeltagent: Den angivelige tyskeren hun hadde et forhold til var faktisk en engelskmann i britisk tjeneste. Hun sa det som var sant, i 1945, men hun ble ikke trodd og fikk en ganske trist skjebne.
Den andre historien er om Anton Lahlum, en fjernere slektning, forteller Lahlum:
– Han var politipresident først i Stavanger, så i Trondheim. Politipresident vil si at de var innsatt av NS med utvidede fullmakter. Og han var NS og ble dømt for til en lenger fengselsstraff etter krigen, sier Lahlum.
Mange nordmenn var et sted i gråsonen
– Det er en interessant historie. Jeg var på riksarkivet og bladde meg igjennom hundrevis av sider med mappen hans fra rettssake. Det er tankevekkende at han etter krigen ble spurt, om han angret på det. Da sa han at han angret mot barna mine, men ikke mot samfunnet.
– Han var lei seg som følgende det fikk for familien, men han anså at han hadde gjort det som var det minste onde for politietaten, med rette eller urette. Det kan det være ulike oppfatninger Men det er en interessant problematikk det der.
For mange valgte ikke en tydelig side under krige, men var i gråsonen, forklarer Lahlum. Videre sier han at også gråsonene har også kommet mer frem i nyere historieforskning. Problematikken gjenspeiles også i Sneen var ren:
– Hovedpersonen som er politi var ikke en hvit helt, men prøver å balansere på den smale veien mellom de ulike hensynene han må ta internt i egen familie, forklarer Lahlum.
Se hele intervjuet øverst i saken!
