Viveca Stens I sannhetens navn er så skummel at den kanskje burde hatt en advarsel … Det er sol og sommer i Sandhamn. Havet glitrer, og ute på Løkholmen er årets seilerleir i gang. Men det som skal være en uke med seiling og kameratskap, blir i stedet et mareritt for elleve år gamle Benjamin.
– Sommeren 2014 var jeg på Løkholmen med gjester og viste dem rundt på øya. Da vi gikk forbi seilskolen var det tomt, alle barn og ledere var ute og seilet. Men alle dørene var åpne, og det var lett å se inn i huset. Det slo meg hvor enkelt det kunne vært å kidnappe et barn, ingenting var låst, til og med på natten … sier Sten selv, om hvordan hun fikk idéen til den nervepirrende krimromanen.
Benjamin er hakkekyllingen ingen bryr seg om, og mobbes av de eldre barna. Leirlederne har det altfor travelt. De får ikke med seg det som skjer. Samtidig lurer noen i skyggene, noen som overvåker hvert skritt barna tar. En dag kommer ikke Benjamin til frokost. Han er sporløst borte.
Selger mer enn Läckberg
Viveca Sten sammenliknes ofte med Camilla Läckberg: begge skriver krim med handling fra den svenske skjærgården, men i mange land selger Viveca Sten langt flere eksemplarer.
I sannhetens navn er Stens åttende krimroman, og hennes til nå mest kritikerroste – Dagens Nyheter skriver «I denne boken er Viveca Sten bedre enn noen gang: hun briljerer med ulike muligheter, vendinger og vrier, slik at leseren hjelpeløst blir borte i alle slags ledetråder, og hun leverer overraskelser til siste side.»
