Jeg er stygt redd for at sommeren 2018 for meg alltid vil være forbundet med en ille tilredt mannskropp (vi snakker en torso, fri for armer og bein), flytende i en kloakkmettet innsjø på Söder, Stockholm anno 1793. Det var sol, sol, sol og enda mer sol hele den lange sommeren 2018, nødvendige sjøbad for å utholde Vestfold-varmen, men også dypdykk i blod, gørr, fyll og stank.
Vi snakker, takk og pris, om en bok.
En av de merkverdigste, mest fascinerende kriminalromanene jeg har lest. Til og med forfatterens navn er ekstraordinært; han er debutant og heter Niklas Natt och Dag. Dette er ikke et pompøst psevdonym, men et av Sveriges eldste adelsnavn. Bare det er jo ualminnelig. Omslagets høyre klaff forteller at Niklas’ forfedre slo i hjel Engelbrekt, mistet hovedstaden til Kristian Tyrann og ble tvunget til å flykte fra landet etter å ha krevd Jean Baptiste Bernadottes abdikasjon. Vi skjønner tegningen; Natt och Dag bærer historien i genene sine.
Tilbake til torsoen i kloakken:
Cecil Winge er en rettskaffen jurist, men en dødssyk sådan. Han bistår Stockholmpolitiet og får raskt bryne seg på mysteriet med den arm- og beinløse.
Det er ikke Winge selv som oppdager liket. Den ikke så veldig heldige oppdageren er den døddrukne krigsveteranen Mickel Cardell, som, etter at noen fattigunger har slått alarm, vakler ut fra vinkjelleren hvor han sover av seg fylla på gulvet, og sklir halvbevisst uti Fatburen i en grotesk og underlig heroisk redningsaksjon.
I det umake detektivparets første møte skildrer Natt och Dag dem slik:
«Winge er spedbygd og tynn, unormalt tynn. Han var den rake motsetningen til Cardell, en mann av den sorten som fins overalt i Stockholms gater, frarøvet sin ungdom av krig og matmangel, utbrent i ung alder. Selv må han være dobbelt så bred over skuldrene, med den kraftige ryggen til en soldat, en rygg som lager mispassende striper i jakken, ben som tømmerstokker, høyrehånden stor som et stabbur. De utstående ørene har tatt imot så mange slag at kantene er krøllet sammen til harde klumper.»
Winge og Cardell – du kommer faktisk til å bli glad i dem begge.
Funnet av «kjøttklumpen» som Aftenpostens anmelder Pål Gerhard Olsen kaller liket «((…) gir støtet til en stinkende, lusebefengt og marerittaktig reise gjennom den skarpt klassedelte og vanskjøttede svenske hovedstaden, og i videre forstand gjennom den såkalte gustavianske tidsalderen. En epoke der konge og alskens øvrighet frykter smitteeffekten fra den pågående franske revolusjonen og driver klappjakt på det som defineres som oppviglere og andre avvikende elementer,» skriver en begeistret Pål Gerhard Olsen som kaller boka for en storartet Stockholm noir.
Winge og Cardell gir torsoen navnet Karl Johan,
Et fint grep for å vise menneskelighet og verdighet i et inhumant og uverdig samfunn. Jakten på morderen er grøssende uhyggelig og fascinerende frastøtende i sin vading i menneskelig fornedrelse og materiell og åndelig armod. Winge og Cardell er menn av sin tid, og bærer med seg, ikke en moderne humanisme og rettferdighetssans, men en troverdig holdning til sine medmennesker. Et lite blaff av en fyrstikkflamme i all elendighet og urettferdighet.
En god venninne av meg som leser mye og kritisk, spesielt historisk krim, meldte meg etter endt manuslesing: «Fantastisk bra. Og mesterlig å avslutte på en måte som løfter 370 tross alt sterkt deprimerende sider til noe som varmer.»
Det er fullt forståelig at herr Natt och Dag vant Svenska Deckarkademins pris for Årets beste debut. Naturligvis fordi «1793» er en rågod krim. Men også fordi den viser oss som kan dusje i varmt vann, hver dag, i et fungerende demokrati, hvor kort tid det tross alt er siden fattigfolks eneste håp var en død uten for store smerter og hvor overklassen var sjelelig korrupt.
«En litterær tour de force»
VGs Sindre Hovdenakk trillet en femmer på VG-terningen for 1793 og kaller den «langt på vei en litterær tour de force (…) under blodsølet og alle parterte kroppsdeler skjuler det seg en både smart og spennende historie som man husker lenge.»
Ryktene går om forfatteren er i gang med «1794».
Jeg skal trygle redaksjonssjef Mariann Fugelsø Nilssen om å få lese manus så snart hun har det tilgjengelig. Og hvis herr Natt och Dag skulle finne på å arrangere historiske vandringer i Stockholm tipper jeg det er flere enn undertegnede som stiller seg i kø!
Tine Kjær, direktør for skjønnlitteratur og barn- og ungdomslitteratur
Ønsker du å holde deg oppdatert på boknyheter fra Cappelen Damm, meld deg på nyhetsbrev her!
