Karakterenes følelses- og tankeliv er sentrale, bærende elementer i fiksjonslitteratur. Derfor er det avgjørende for historiens troverdighet at forfatteren kjenner sine karakterer godt. Jeg innrømmer gjerne at dette ikke alltid er like lett, ikke minst er det fra tid til annen en utfordring at jeg er en mann som skriver om en kvinne. Da er det godt å ha en god redaktør i Harriet Karoliussen, som hjelper til med å luke bort maskulint, litterært ugress.
Karakterer vokser seg større og tydeligere jo mer man jobber med dem. Mange fiksjonskarakterer er basert på virkelige personer. Mario Puzo, mannen som skrev Gudfaren, skal ha sagt at «Whenever the Godfather opened his mouth, in my mind I heard the voice of my mother.» John Cleese har innrømmet at den rabiate hotelleieren Basil Fawlty baserte seg på en faktisk hotellmanager, Donald Sinclair.
Men inspirasjonen til min hovedkarakter, Elisabeth Sunee Rathke, Elli, kommer ikke fra noen bestemt person, heller en rekke personer. Hun er en symbiose av mennesker jeg har truffet eller kjenner. Her er en kort biografi om Elli, slik hun lever inne i mitt forestillingsunivers.
Kort biografi om Elli
Elisabeth Sunee Rathke er født 10. august 1976 på Ullevål sykehus i Oslo. Hun er datter av Dee Pornthip Rathke (f. 1953) og Lars Rathke (f. 1947).
På landlov fra et norsk lasteskip tidlig på syttitallet treffer faren Ellis mor i Bangkok. De forelsker seg, han mønstrer av skipet og blir værende i Thailand i nærmere to år. Foreldrene gifter seg og flytter så til Norge i 1974. Lars Rathke gjenopptar jusstudiene og praktiserer som advokat fra slutten av 70-tallet. Ellis mor har ingen formell utdannelse og jobber i butikk.
Elli Sunee Rathke Blir født i 1976, søsteren Anne Toey Rathke to år senere. Familien er på dette tidspunktet etablert i en blokkleilighet på Lambertseter. Barndommen preges av hyppige ferier til Thailand. Moren Dee snakker kun thai med barna hjemme, og Elli og søsteren lærer derfor språket flytende. I 1982 flytter familien til en enebolig på Nordstrand.
Ellis barne- og ungdomsår preges av farens liberale livsperspektiv, og morens buddhistiske. På noen områder står foreldrene i sterk kontrast til hverandre, på andre områder er de forbausende like. Dee innprenter hos Elli og Anne at det å være en god buddhist først og fremst er en sinnstilstand som ville føre til riktige ord og gjerninger. Og god karma. I Dees buddhisme kan alt rettes opp, men det ville ta tid, avhengig av karmabalansen. Dee har en svært pragmatisk tilnærming til verden rundt seg. Dette livsperspektivet har smittet over på Elli.
Elli starter med karate i trettenårs-alderen, konkurrerer på nasjonalt nivå senere i tenårene og holder denne ferdigheten levende videre i livet. Mot slutten av barneskolen, og i ungdomsskoleårene, blir Elli mer bevisst på at den thailandske halvdelen hennes gjør at hun kan se ting på andre måter enn vennene. I den nære vennegjengen er dette ikke noe problem, men i møte med andre opplever både hun og søsteren slengbemerkninger og kommentarer – ikke minst for utseendet. Det siste året på ungdomsskolen legger en jentegjeng Elli for hat. Gjentatte ganger forsøker de å ”ta henne”, inntil Elli går lei trakasseringen og banker opp tre av dem. Foreldrene til jentene anmelder Elli, og ber politiet kontakte barnevernet, men saken avsluttes da det framkommer at Elli handlet i selvforsvar. Nærmeste venninne i ungdomstiden er Jenny, som hun fortsatt har jevn kontakt med. Elli fullfører videregående på Nordstrand.
Sommeren 1996 inntreffer en tragedie som skal endre familien: Ellis lillesøster Anne Toey Rathke blir drept. Da er Elli 19 år. Denne hendelsen preger Elli videre i livet, og påvirker hennes valg, tanker og gjerninger.
Elli er innesluttet og konsentrere seg mye om trening i tiden etter Annes begravelse. Etter et halvt år begynner hun, til moren og farens stolthet, på jus. Bestevenninnen Jenny studerer sosialantropologi. I et par års tid har hun et lengre forhold til medstudenten Arne Borre. Forholdet til Borre, som viser seg å være en konservativ karrierejurist, tar slutt da Elli og Jenny bestemmer seg for å ta et års pause fra studiene i 1999 for å lære fransk. De oppholder seg et år i Frankrike. Etterforskningen av drapet på Anne har fortsatt ikke gitt resultater.
På hjemmebane sliter foreldrene Dee og Lars etter datteren Annes bortfall. I perioder fordyper faren seg i arbeidet, i andre er han borte lenge. Han har i perioder problemer med alkohol. Moren Dee får til slutt nok og ber ham om å flytte ut. Etter vel et år alene dør faren i en bilulykke. Årsaken er for høy fart.
I 2002 starter Elli som politifullmektig. Dette arbeidet gjør at tankene om det uoppklarte drapet på søsteren større plass i Ellis underbevissthet.
Hun treffer samtidig en etterforsker ved uropatruljen, Mikael Sparre, som hun flytter sammen med. Sammen anskaffer de hunden Zenith, en Rhodesian Ridgeback. Forholdet ryker etter et par år, og Elli tar med seg Zenith. Hun har ikke kontakt med eksen, som flytter tilbake til Tromsø rett etterpå.
Elli utviser samtidig så stort engasjement og talent for politiarbeidet at hun blir etterforskningsleder. Elli tar senere diverse kurs og etterutdanning på Politihøgskolen og blir værende i politiet heller enn å virke som advokat.
I 2010 etterforsker Elli saken om Ekspresjonisten. Hennes nærmeste medarbeider, Bent Harr, blir drept i løpet av denne etterforskningen. Jan Nereng, hennes nåværende makker, kommer inn som erstatter i løpet av denne saken.
Under et oppdrag i Uganda i 2011, der Elli jobber sammen med E-tjenesten, dreper hun to menn, far og sønn, i selvforsvar. Elli tar dette tungt og blir høsten 2011 satt i permisjon av sin sjef, Kurt Fjeld, som har inntatt en omsorgsrolle for sin intelligente, men ustyrlige kollega.
Elli 2011: halvt norsk, halvt thai, 100% politi. Buddhist light, en slags sekulær buddhist, og tviler mer enn hun tror, samtidig som hun fortsatt er sterkt preget av morens oppdragelse og filosofi. I en alder av 36 år har hun 2. Dan svart belte i karate.
