Arnaldur Indridason er oversatt til en rekke språk, og har mottatt krimpriser som Glassnøkkelen, The Golden Dagger og Martin Beck-prisen. Årsaken er ifølge Indridason selv hovedkarakteren Erlendur Sveinsson, en typisk nedtrykt skandinav.
Indridason er best kjent for serien om detektiv Erlendur Sveinsson i Reykjavik. Men han skriver også helt frittstående krimbøker som aktuelle Skuggasund. Der er handlingen er lagt til andre verdenskrig og i dag. Han liker å linke fortid og nåtid.
Hvorfor tror du bøkene dine er så populære i Norge?
Først vil jeg si at jeg setter stor pris på mine norske lesere. Så vil jeg gi æren til Erlendur Sveinsson. Han får stor oppmerksomhet i mange land, og jeg tror noe av årsaken ligger i at folk ser på Island som et fjernt, fortryllende land med ren luft og et helt spektakulært landskap. Kan kriminalitet forekomme her? Mange lesere finner det helt usannsynlig.
Hva handler kriminalromanene dine om?
Om alt som har med mennesker å gjøre, tror jeg. Jeg håper og tror bøkene mine har et variert innhold, de handler ofte om tap, savn og sorg, og en noe nedtrykt politibetjent som bare må løse hver eneste sak han får i hendene. Særlig når de handler om savnede personer, fordi han selv har erfaring med å savne.
Kan du si litt om din siste bok, Skuggasund?
Den begynner med et drap utenfor Nasjonalteatret i Reykjavik under andre verdenskrig. Etterforskeren av drapet blir funnet myrdet i sitt hjem i vår tid. Fortellingen beveger seg mellom nå- og fortid, og det var interessant å skrive om krigstidens Reykjavik, som var okkupert av britiske og amerikanske tropper.
Befolkningen ble fordoblet over natten, og det bød på mange problemer. Og mange spennende historier.
Hva inspirerte deg til å skrive Skuggasund?
Jeg liker å finne temaer i fortiden, som jeg linker med vår tid. Det har med min interesse for tid som begrep å gjøre. Hvem er du på et visst tidspunkt? Og hvem er du blitt 20 år senere? Hvordan forandrer tiden oss?Og så ville jeg skrive om Island som et okkupert land i andre verdenskrig. Det er ikke skrevet så mye om akkurat det, og det er rart, for det er en fascinerende periode i vårt lands historie.
I Skuggasund skriver du to historier sammen i én?
Jeg har gjort dette flere ganger, og gjør det alltid på samme måte. Ett kapittel om gangen, og en side om gangen. Jeg skriver ikke én historie først, og så den andre, for så å smelte dem sammen. Jeg skriver én sammenhengende handling, og beveger meg frem og tilbake i tid og mellom ulike steder. Det er morsomt og utfordrende å sy for- og nåtid sammen, spesielt for sånne som meg, som en gang i tiden studerte historie og elsker å knytte gamle og nye hendelser sammen.
Hva er viktigst for deg som forfatter – karakterer eller plot?
Karakterene. Alltid. Min mening – det er mulig den er litt enkel – er at hvis du som leser ikke er interessert i karakterene i fortellingen, er det ingen vits i å fortelle den. Jeg legger alltid stor vekt på arbeidet med karakterene mine. Heller det enn å lage kompliserte plot og cliffhangers. Det er jo alltid karakterene som driver plotet i en roman fremover!
—
Dette intervjuet har tidligere vært publisert på krimbloggen.no
