En norsk utvekslingsstudent blir funnet drept med boltpistol i en park utenfor den nederlandske hovedstaden. Dette er starten på drapsmannen Rezníks katt og mus-lek med politiet.
Karakteren Rezník
Vi har tatt en prat med forfatter Øistein Borge om den nye boka og hva som driver ham som forfatter.
Gratulerer med ny bok! Noe av det som virkelig fascinerer i denne krimromanen er mannen ved navn Rezník – kan du si litt om ham?
– Rezník er drapsmann, men ingen bestemmer seg for å bli det, slik du bestemte deg for å begynne i forlagsbransjen. Hvis de genetiske disposisjonene er litt ugunstige, og du i tillegg vokser opp i emosjonell og praktisk motbakke, så kan det i verste fall ende slik det gjør for Rezník. Han er på et vis formet i helvetes esse, hvis du tillater meg metaforen.
– Mannen har intellekt nok til å bli professor i kunsthistorie, men har samtidig klare psykopatiske trekk – uten å være fullblods psykopat. Han innehar for eksempel en rimelig grad av empati med svakere stilte individer.
– Jeg liker ham ikke, men på sett og vis så har jeg sympati for både mannen og hans skjebne, og en viss sans for måten han gjennomfører faenskapet sitt på.
Internasjonal etterforskning
Hovedperson og gjennomgangsfigur i dine krimbøker heter Bogart Bull. Hva er historien bak dette originale fornavnet?
– Å bruke den legendariske Hollywood-skuespillerens etternavn som fornavn var nærmest et innfall. Når så etternavnet skulle velges, ville jeg ha noe enkelt og godt norsk med kraft.
«Øistein Borge er en forfatter som behersker de håndverksmessige sidene av krimskrivingen til tuppen av fingerspissene.» Sindre Hovdenakk, VG
Bogart Bull har en helt spesiell stilling i politiet, noe som fører ham rundt i Europa. Kan du si litt om det?
– Jeg syntes kriminallitteraturen hadde gitt oss tilfredsstillende mange småbyer i Norge der det – ifølge fiksjonen – er livsfarlig å bo eller oppholde seg. Europa er naturligvis et større lerret, og det er et faktum at stadig flere mennesker blir brutalt drept utenfor sitt eget lands grenser. Min fiktive idé om at alle EU- og EØS-land blir pålagt å allokere en eller flere nasjonale etterforskere til å bidra i denne typen saker er etter mine begreper troverdig.
