Britiske Clare Mackintosh er et nytt litterært talent innenfor det som gjerne kalles Domestic Noir. Gjennombruddsromanen Jeg lar deg gå er en gripende, opprørende og spennende pageturner, med et vendepunkt som overgår både Flink pike og Piken på toget. Den kritikerroste romanen klatret raskt på bestselgerlistene i England, der romanen solgte over 400 000 eksemplarer. Ved siden av å skrive romaner er Clare Mackintosh en samfunnsengasjert frilansjournalist og blogger og grunnlegger av en litteraturfestival i hjembyen Cotswolds.
Du jobbet som politibetjent i tolv år før du sa opp jobben for å begynne å skrive. Hva fikk deg til å ta det valget?
Jeg likte den variasjonen politiarbeidet ga, og jeg har alltid vært veldig hardtarbeidende og ambisiøs. Det var da jeg fikk familie jeg begynte å prioritere annerledes. Jeg fikk tvillinger, men mistet en av guttene like etter fødselen. Året etter var jeg så heldig å få enda et tvillingpar, og jeg ville ikke gå glipp av oppveksten deres. Da måtte jeg endre karriere. Bortsett fra å jobbe i politiet var det å skrive det eneste jeg kunne, så jeg begynte å ta oppdrag som frilansjournalist og tekstforfatter. Jeg har alltid ønsket å skrive, men ikke hatt selvtillit nok til å få noe publisert før.
Er det sant at Jeg lar deg gå er inspirert av en virkelig hendelse, en påkjørsel der bilføreren stakk av?
Jeg hadde akkurat begynt i politiet da en ni år gammel gutt ble påkjørt og drept av en bilfører som bare kjørte videre. Det var i Oxford i år 2000. Tragedien sendte sjokkbølger gjennom hele byen. Jeg jobbet ikke direkte med saken, men ble likevel svært berørt av den. Jeg kunne ikke forstå hvordan noen kunne kjøre vekk etter en slik forferdelig handling. Eller hvordan moren til gutten kunne klare å leve videre. Da jeg mange år senere selv mistet sønnen min – under helt andre omstendigheter – begynte jeg å forstå hvor sterkt sorg virker inn på livet ditt. Det var da jeg skjønte omfanget av det at en historie begynte å ta form.
Tror du at din tidligere bakgrunn som politibetjent påvirker hvordan du skriver om kriminalitet? Det moralske aspektet, for eksempel?
Alle har sitt eget indre moralske kompass, uavhengig av hva man jobber med. Men erfaringen fra politiet gjør meg i stand til å se tingene på begge sider av sperrebåndet, både som sivilperson og som politibetjent. Jeg kan leve meg inn i et vidt spekter av situasjoner.
Hovedperson og fortellerstemme Jenna Gray gjennomgår et personlig traume. Mye av spenningen bygges rundt det Jenna røper for leseren litt etter litt. Hvorfor valgte du en slik fortellerteknikk.
Det er alltid en vanskelig balansegang å holde på spenningen uten å røpe for mye. Jeg er meg, så for meg var det viktig å forme Jennas historie på en måte som gjorde at leseren ikke ville klare å løsrive seg fra hennes univers. Tempoet endres dramatisk midtveis i boken, noe som også har stor betydning for leseopplevelsen.
Hvordan bygde du opp historien din? Visste du hvordan den skulle slutte da du begynte å skrive?
Jeg hadde i utgangspunktet et svært detaljert plott. Likevel endret jeg slutten flere ganger. Det eneste i boken som ikke ble endret underveis, var prologen og tvisten som dannet utgangspunkt for hele historien.
Politibetjenten Ray har også en viktig fortellerstemme. Hvordan ble han skapt? Er han lik deg selv på noe vis?
Jeg bruker nok litt av meg selv både i karakteren Ray, men også i kollegaen hans Kate, og i konen Mags og Jenna Gray. En av grunnene til at jeg forlot politiet var at jobben var så altoppslukende. Familien min måtte tåle at jeg jobbet høyst ulike skift og at jeg ofte var trett og i dårlig humør. Det var i seg selv urettferdig mot dem.
Jenna Gray flykter til Port Ellis i Wales. Betyr stedet noe spesielt for deg?
Hytta Jenna bosetter seg i, ligger på toppen av en klippe like ved en landsby som inneholder en campingplass, en pub og en liten butikk. Stedet er oppdiktet, men ligger i nærheten av en nydelig strand som heter Three Cliffs Bay. Jeg fant stranden på nettet da jeg lette etter et perfekt sted for henne å flykte til.
Du er grunnlegger av en litteraturfestival, Chipping Norton Literary. Hvorfor startet du den, og hva slags festival er det?
Da jeg sluttet i politiet, var jeg redd jeg skulle synes det ble kjedelig å være hjemme. Jeg startet opp litteraturfestivalen delvis for å fylle et tomrom, men også fordi jeg synes det var utrolig at ikke noen allerede hadde gjort det. I hjembyen min Cotswolds har vi en fantastisk og uavhengig bokhandel, et flott bibliotek og gode lokaler. Det er dessuten blitt skrevet hundrevis av bøker enten i eller om byen. Litteraturfestivalen har nå eksistert i fem år, og selv om jeg ikke lenger er involvert, er jeg svært stolt av den.
Jeg lar deg gå blir ofte sammenlignet med Piken på toget av Paula Hawkins og Flink pike av Gillian Flynn. Ser du likheter mellom disse bøkene og din egen?
Det er skrevet mange psykologiske thrillere av kvinner de siste årene, og det er smigrende å bli sammenlignet med de mest suksessfulle! Jeg synes kanskje boken min er mer lik Flink pike enn Piken på toget, men jeg vil helst ikke sammenligne for mye. Alle bøker er forskjellige, og alle leserne vil dessuten ha ulike oppfatninger om det.
