«Endelig skjer det!»
Ellen G. Simensen er tydelig på at det er stort endelig å debutere som forfatter.
– Jeg har gledet meg veldig til dette, etter flere år med målrettet jobbing. Nå er debutboka klar og det er stort i seg selv, men mest av alt håper jeg at leserne vil ta den godt imot, og at de får en positiv leseopplevelse.
Terningkast 5: – Helstøpt
Det ser ut til at ønsket hennes er i ferd med å innfris. Anmelder Mette Eriksen i Ringerikes Blad er så begeistret for Tro meg når jeg lyver at hun gir en 5’er. Hun mener boka «framstår som en helstøpt og spenningsdrevet krimfortelling, hvor [forfatteren] deler dyp innsikt i menneskesinnet.».
I tillegg påpeker hun at: «Språket er lekent og fargerikt, med miljøbeskrivelser som nærmer seg det poetiske og filmatiske. Særlig når handlingen flyttes over til Vestlandet, er hun god. Meget god. Anne B. Ragde-god.».
Kjøp Tro meg når jeg lyver som e-bok her
Mørke hemmeligheter
I Tro meg når jeg lyver møter vi politimannen Lars Lukassen, som ser muligheten til en permanent forfremmelse idet han må rykke ut til likfunnet av en tidligere klassekamerat. Situasjonen på politistasjonen i Hønefoss forverres da en uhyggelig skikkelse oppsøker barn og deler sine mørke hemmeligheter. Samtidig kommer læreren Johanna Brekke til byen for et vikariat. Lars blir raskt tiltrukket av henne. Men hva er det Johanna rømmer fra, og hvem er venn og hvem er fiende i jakten på sannheten?
– Det hele startet med karakteren Johanna Brekke. Jeg skrev ut hennes fortidshistorie først, uten helt å vite hvor jeg skulle. Men historien hennes var sterk, og jeg ønsket å utvide det hele til en krimroman, forteller Simensen, som fikk motivasjon til å forfølge forfatterdrømmen på Krimforfatterskolen.
Som lektorutdannet og nå i jobb som karriereveileder har hun arbeidet med mennesker i ulike aldersgrupper så godt som hele yrkeskarrieren. Hun har vært tett på mange i ulike livssituasjoner, noe som skulle bli nyttig i utformingen av personene vi møter i boka.
Psykologisk politikrim
– Mennesker inspirerer meg, relasjoner mellom mennesker er interessante. Jeg tenker spesielt på hvordan man reagerer og agerer på hendelser som skjer en på godt og vondt. En av mine styrker er at jeg lett kan kjenne på og forestille meg et liv, en følelse eller hendelse, og deretter bruke dette til å bygge levende romankarakterer, sier Simensen.
Samtidig som det falt naturlig for henne å skrive opp mot det psykologiske og å være tett på karakterenes indre, skulle etterforskningen også få sin plass.
– De to hovedkarakterene, Lars Lukassen og Johanna Brekke, utfyller hverandre godt når det gjelder dette. Denne romanen er derfor en god blanding av psykologisk thriller og politikrim, forteller Simensen.
Inspirert av eventyrene
Eventyraspektet har gradvis utviklet seg til å bli en rød tråd i Tro meg når jeg lyver, gjennom den ene karakteren i boka.
– Lesere som kjenner til H.C. Andersen vil kjenne igjen inspirasjon fra spesielt ett av hans eventyr. Unni Lindell sa en gang at krim er eventyr for voksne. Jeg har dratt den påstanden et hakk videre og bruker eventyr som inspirasjon og virkemiddel i teksten, sier Simensen.
De ulike delene av boka starter også med et sitat av H.C. Andersen. Hva er det med eventyrene som fascinerer deg?
– Jeg vokste opp på Ringerike, med Holebygda rett ved. Jørgen Moe ble født i Hole, og det sies at han og P.C. Asbjørnsen startet her på Ringerike med å samle inn folkeeventyrene. Å vokse opp blant skog og vann, og med eventyrene tett på gjennom skolegangen, har nok preget min fantasi. H.C. Andersens eventyr ble jeg også kjent med gjennom årene på skolen og senere som norsklærer. Det er noe med dobbeltbunnen, virkelighetsbeskrivelsene og elendigheten i eventyrene hans som fascinerer meg, sier Simensen.
Ellen Gustavsen Simensen beviser med «Tro meg når jeg lyver» at hun har et naturlig talent for å skrive, for denne boken ga meg en leseopplevelse av de sjeldne.
Ernst Stenberg i Facebook-gruppen Bra krimbøker
Fra Ringerike til ytterst på Vestlandet
Hoveddelen av handlingen i Tro meg når jeg lyver foregår i Hønefoss, der forfatteren selv bor. Men i tillegg skal vi så langt vest i landet man nærmest kan komme – til Gulen.
– Moren min er fra Nordgulen, og vi bodde der fra jeg var tre til jeg var syv år, før vi flyttet tilbake til Ringerike. Hver sommer, til jeg var langt oppe i tenårene, ble vi sendt til Nordgulen mens mine foreldre ble igjen hjemme for å jobbe, forteller Simensen.
Tiden på Vestlandet ga henne noen av de beste minnene hun har fra barndommen.
– Vi var en del av gårdsdriften og familien vår der. Vi jobbet i fjøset, i siloen og på bøen med våre besteforeldre, onkel, tante og søskenbarn. Jeg var også yngst og gikk mye alene når de eldre ungene fant på ting. Da vandret jeg blant kuer, fjell og fjord, og lot fantasien spinne. Bestemor hadde også en og annen historie på lur – jeg elsker dette stedet, sier Simensen.
En forunderlig sterk historie. Et plott som klorer seg inn i deg, og snirkler rundt i hjernebarken til siste side er lest. […] oppsiktsvekkende godt skrevet.
Geir Tangen/@bokbloggeir på Instagram
Oppfølger
Debuten har helt klart gitt mersmak. Simensen har flere historier som hun ønsker å skrive, og har så smått startet opp med bok nummer to.
– Alt er ikke på plass i handlingsforløp og plott, så den skal modnes og skrives ut. Lars Lukassen vil fortsette å være hovedkarakteren, så får jeg se hvem av de andre som blir med videre. En ting er sikkert: jeg tenker på oppfølgeren så godt som hver eneste dag, sier debutanten.
