Endelig ny Kepler-krim: – Det er klart vi blir redde

Ekteparet Alexandra og Alexander Ahndoril, som skjuler seg bak pseudonymet Kepler, har hatt utrolig suksess med sine helter – den rolige, empatiske og dypttenkende Joona Linna og hans smarte, uredde politikollega Saga Bauer.

Åtte internasjonale bestselgere har det blitt i serien, nå er det klart for den niende.

I Edderkoppen inviteres de to etterforskerne med på en katt og mus-lek av en kaldblodig, kalkulert gjerningsmann som planlegger ni drap med ni hvite kuler – og Joona selv er utpekt som det niende offeret.

Edderkoppens grufulle metode

Som en edderkopp sniker morderen seg inn på offeret bakfra, nærmest krypende på alle fire, fanger og skader sitt bytte, men uten å drepe. Svøper offeret i et nett, sprøyter inn gift, og henger sekken i et tre. Sakte, men sikkert går offeret i oppløsning.

Noe av det aller beste med Kepler, i tillegg til den intense spenningen, er deres evne til å skrive om mennesker vi bryr oss om. I Edderkoppen er vi tett på både Saga og Joona, begge sliter med traumer etter sine forrige saker. Som leser trykker vi dem til vårt bryst, og ønsker så inderlig de skal klare å få håpet tilbake.

Leker med psyken vår

Edderkoppen inneholder alt det beste ekteparet Kepler har å by på, denne boken er umiskjennelig keplersk.

Her er krypende uhygge, og et intenst tempo med nervepirrende action. Morderen leker med psyken vår, det er til å miste nattesøvnen av. Overraskelser og rå vendinger kommer fortløpende, det er både smart og lekkert gjennomført. Og først på siste side kan vi puste ut – for som Kepler sier det selv: «vi vet jo at våre historier slutter godt.».

– Vi legger stor vekt på det indre dramaet

Vi spurte Kepler-paret om inspirasjon, research og om hvordan det er å være både ektepar og kolleger.

– Kan dere si noe om hva som inspirerte dere til å skrive Edderkoppen – og hvorfor denne tittelen?

– Sommeren 2020 var vi på vei ned til det lille sommerhuset vårt på vestkysten. Mens vi kjørte gjennom de smålandske skogene, måtte én av døtrene tisse. Vi stoppet, og hun var akkurat på vei inn i skogen da hun ropte på oss med redd stemme. I ugresset i grøften lå blodige beinrester innpakket i skitten plast. Vi så en avsagd ryggrad og ribbein. Beina var for store til å komme fra et rådyr, og for små for elg. Vi ringte politiet, de tok funnet vårt veldig alvorlig og sendte en bil umiddelbart. Vi fikk aldri noen tilbakemelding, men det vi hadde sett ble værende i hodene våre, og ble siden en viktig del av handlingen i den nye boken. Det hele minnet om hvordan enkelte edderkopper tar vare på byttene sine i sekker av nett.

– Det psykologiske står sentralt i bøkene deres, også i Edderkoppen – menneskesinnet, traumene. I tillegg vier dere politiarbeid og etterforskning stor plass?

– Det stemmer veldig bra! Vi legger stor vekt på det indre dramaet, at karakterenes psyke skal samarbeide med thrillerens temperament og bli en del av det skjebnesvangre spillet mellom offer og gjerningsmann. Og siden vi ønsker en autentisitet i fortellingen, er omfattende research helt avgjørende. Vi besøker åsteder, prater med politifolk, tar del i kriminalteknikeres utrolige kunnskap og kommuniserer hele tiden med leger og psykologer.

– Vi kommer tett på Joona, og særlig Saga. De har vært igjennom mye begge to. Hvordan har de det nå?

– Joona Linna, som alltid har tenkt at han gjør verden til et bedre sted, har begynt å tvile på dette. Et mørke har tatt seg inn i sjelen hans. Og Saga Bauer sliter med ettervirkningene fra Lazarus, hun føler seg ikke bra ennå, og er egentlig ikke psykisk klar for den utfordringen hun står overfor i Edderkoppen. De møter nemlig en helt ny type seriemorder, en som tvinger politiet til å løse gåter for å redde ofrene.

– Uten å røpe for mye – lurer gamle skurker fortsatt i skyggene?

– Det er det beste med å skrive en serie – man kan alltid få et gjensyn med gamle «venner» …

– Hva gjør det med dere som ektepar å skrive så brutale og nervepirrende historier?

– Det er vanskelig å si, men vi traff hverandre for 30 år siden, og nå er vi mer forelsket enn noensinne. Det at vi skriver sammen, har ført oss veldig nær hverandre. Men, det er klart vi blir redde. Noe ganger er det så ubehagelig og intenst at vi må ut på balkongen i solskinnet og puste. Men samtidig vet vi jo at våre historier slutter godt. Det begynner i kaos og urettferdighet og alt virker ubegripelig vondt. Men så starter jakten på gjerningsmannen, og vi får svar på spørsmålene, rettferdigheten vinner og verden befinner seg «i orden» igjen. Vi tror at det både for oss og for våre lesere er en tilfredsstillende reise. Kanskje kan man håndtere sine ekte redsler via fiksjonen.

– Hvordan har det vært å skrive under pandemien?

– Det har selvsagt vært noen tunge år, selv om vi har vært veldig heldige som har hatt hverandre og yrket vårt, vi har kunnet jobbe omtrent som vanlig. Det vi har savnet aller mest er å treffe lesere på ordentlig. Leserne våre, de som vil gjøre denne reisen sammen med oss, er best i verden!

Edderkoppen kan bestilles hjem her.
Kjøp Edderkoppen som e-bok her.