«I alle bøkene mine har jeg valgt å gå løs på «no go»-temaer, altså tematikk som offentligheten synes er vanskelig å ta inn over seg, som det nok er knyttet en del berøringsangst til», forteller Terje Bjøranger under sitt besøk på Boktips LIVE.
Bjøranger har helt siden debuten med Den tredje søsteren (2011) fått ros fra kritikere og lesere for å være ekstremt realistisk og samtidig sjokkerende. Han har blant annet satt æresdrap og organisert kriminalitet som menneskesmugling, prostitusjon og moderne slavehandel under lupen.
Og som kritikerne også har vært inne på – han vet hva han snakker om. I tillegg til å være bejublet krimforfatter, er Bjøranger nemlig utdannet jurist og jobber til daglig som politiadvokat i Kripos. Og han har i flere tiår vært engasjert i saker knyttet til æresrelatert kriminalitet.
Hjemvendte fremmedkrigere
– Denne gangen har jeg valgt å skrive om hjemvendte fremmedkrigere og mulig terror på norsk jord, sier Terje Bjøranger, med henvisning til sin fjerde og nyeste thriller Kalifatet, som Nettavisen ga terningkast 5 da den utkom.
– I tillegg er det en handlingstråd med en kvinne av jesidi-folket, som har vært alvorlig forfulgt av IS. Hun har tidligere vært IS’ sex-slave og finner ut at en av hennes tidligere «eiere» oppholder seg i Norden. Hun har et brennende ønske om hevn.
Tittelen Kalifatet viser til et geografisk område som er styrt etter islamske sharia-lover tolket av ytterliggående muslimer, slik IS forsøkte å gjøre i Midt-Østen. I boka utvikler et kriminalmysterium seg raskt til en nervepirrende thriller om å avverge terroraksjoner man frykter er under planlegging.
Brutalt drap på Bygdøy
I åpningsscenen blir en ung mann med innvandrerbakgrunn funnet ute på Huk på Bygdøy. Han har fått hodet skåret av, sitter med det i fanget og er kledd i oransje kjeledress. Tankene går umiddelbart til IS. Er det ekstreme islamister som står bak, eller er det hele iscenesatt?
– Jeg har fått tilbakemeldinger på at anslaget er veldig brutalt. Men den scenen er helt i tråd med hvordan IS har håndtert fienden i sitt eget kalifat. Den måten å avrette folk på er IS-modus, men det kan selvsagt også være copycats som er på ferde, påpeker Bjøranger fra scenen.
Vise hva som faktisk foregår
Men er han ikke bekymret for at hans fokus på bl.a. hjemvendte fremmedkrigere kan misbrukes til ekstremistenes egen fordel?
– Nei, jeg er faktisk ikke redd for det. Jeg tenker at jo mer folk vet, desto bedre er det. Dette er et veldig underkommunisert tema i forhold til annen type terror. Det vi gjorde etter 22. juli, som også var helt nødvendig, var å finne ut av hvilke verdier ABB jobbet ut ifra. En slik type omfattende granskning av verdisett har ikke funnet sted i forbindelse med de angrepene vi har hatt ellers i Europa ila. de siste 20 årene. Da blir antall ofre talt opp, mer eller mindre vellykkede sikkerhetstiltak iverksettes, og så går vi videre, sier Terje Bjøranger.
Han mener det er viktig at folk kjenner til hvilke tankesett som ligger bak denne formen for terror, for å minske berøringsangsten. Hvis vi ikke våger å snakke om dette, setter vi moderate muslimer i samme bås som terroristene, selv om disse i virkeligheten anser hverandre som motsetninger.
– Vi må ta et ordentlig oppgjør med terroristenes tankesett, og dermed gjøre både moderate muslimer og samfunnet vårt ellers en tjeneste. Islam er jo religion, men i like stor grad et politisk system. Vi må ha et kunnskapsnivå som gjør at vi klarer å skille tingene fra hverandre, påpeker Bjøranger.
– Jeg synes virkeligheten er såpass dramatisk at den som regel overgår det man klarer å finne på. Det er også greit å bedrive litt voksenopplæring for å vise folk hva som faktisk foregår.
Etterforsker Charlie Robertsen
Midt oppi alt dette representerer Bjørangers politietterforsker Charlie Robertsen noe litt trygt. Han dukket første gang opp i debutboka, og har siden vært med i alle Bjørangers thrillere.
– Han er egentlig et minste felles multiplum av politifolk jeg har jobbet sammen med i mange år. Og han har kanskje også noen trekk av meg selv, sier Bjøranger og fortsetter:
– Charlie har de egenskapene gode politifolk har – handlekraft og teft. Han er ikke noen regelbryter, men tøyer det regelverket han har så godt det lar seg gjøre for å få framdrift i etterforskningen.
Gjennom ham ønsker forfatteren også å vise hvilke utfordringer politiet står i.
– Det er er psykisk belastning aldri å vite hva som møter deg der ute, f.eks. på den andre siden av døra under en pågripelse. Så jeg ønsker å ta med leseren inn i, og vise fram, en politihverdag som faktisk er ganske drøy, også i Norge, sier Terje Bjøranger.
