Noen ganger sitter en bok som et skudd. Et slikt blinkskudd av en bok er «Alle skrittene et helt liv krever». I Kristian S. Hæggernes’ nye bok – egentlig er den et sjangeroverskridende dikt – opplever hovedpersonen hva det betyr å «få barn». Han finner det i en kurv utenfor døren. I utgivelsen, hvor det selvbiografiske møter det kontrafaktiske, åpnes det for refleksjoner rundt egen rolle i livet.
Jeg husker et prosa- og poesiseminar vi hadde på Cappelen Damm i vår. Her deltok flere interessante forfattere. Det var imidlertid én jeg merket meg spesielt: Kristian S. Hæggernes. Han leste – og han leste godt – fra den kommende, nå utkomne, boken sin. Noe helt eget er det med bøkene til Hæggernes. Sjelden kost og sjeldent godt.
Jeg har også funnet ut av vi har to ting til felles. Kristian S Hæggernes liker heller ikke de nye store handlekurvene med hjul. De er for store når man ikke skal handle til en barnefamilie, og de opptar altfor mye plass i butikken. Tunge er de også. De er rett og slett i veien. Og så har vi begge katt.
Hovedpersonen i Hæggernes’ bok har også katt. Katt er viktig, katter setter agenda. Jeg har nettopp vært på et kurs om publisering på sosiale medier. Noe av det folk elsker på sosiale medier er katter, helst kattunger. Etter tre omganger med kattunger på Facebook har du fått så mye goodwill at du kan slå til med «salgsknappen». Det er derfor ikke uten grunn at jeg plasserte Leon på bildet over. Tror jeg at katt trekker flere interesserte enn Hæggernes? Ja, kanskje.
Hæggernes’ nye bok har katt både i innholdet og på omslaget. Katter sover mye og de liker ikke inntrengere. Det gjør ikke den mannlige hovedpersonen i boken heller, der han blir satt på en prøve han ikke vil klare å bestå.
En kveld jeg går for å åpne døren
da katten skraper på den og vil inn
ligger det et spedbarn på dørmatten
Har du noen gang tenkt kontrafaktisk rundt ditt eget liv? Hvis det bare hadde skjedd den gangen, så … Hvis du hadde sagt ja til det tilbudet i stedet for nei, hva hadde da skjedd? Tenk deg at du en dag finner et lite spedbarn i kurv på dørstokken. Du ser deg rundt for å se om noen holder øye med deg, mens du bøyer deg ned og tar barnet med deg inn. Selv er du en enslig mann uten ønske om eller evne til å ta deg av et barn. Hva hadde du gjort?
Jeg legger barnet ned på sofaen
Katten hopper opp og snuser litt på det
Men mister raskt interessen og vender tilbake
Til å mase om mat. Da jeg ser på barnet igjen
Har det åpnet øynene. Jeg er redd
Denne mannen uten kjæreste, joda, vi vi mistenker vel at det kan være Hæggernes selv, har aldri delt sofa med andre virveldyr enn katten sin. Mellom dem sitter nå plutselig et helt nytt vesen. Det er usikkert om det er den tobente eller den firbente som får størst problemer med sofadelingen, men i hvert fall hos førstnevnte fører det til indre refleksjoner rundt egen fortid, nåtid og fremtid. Etter som den lille gutten skyter i været, må vår venn ta opp sin egen rolle på nytt. Nesten som det vanlige foreldre opplever, bare at her går det mye fortere i svingene, for guttebarnet legger på seg flere år i døgnet.
Å ha barn i voksealderen er ingen lett oppgave. Vår venn har i tillegg et forklaringsproblem. Hvordan forteller du folk at du plutselig har et barn? Bare det å vise seg offentlig med gutten blir derfor en kraftig overvinnelse. På jobben presenterer han gutten som sønnen til en fetter. Neste dag presenter han gutten som storebroren til gutten han hadde med i går. Han tør ikke fortelle moren sin at han har barn.
«Alle skrittene et helt liv krever» er morsom, tankevekkende og litt sår. Dessuten er den i særklasse god. Den passer bra for deg som har katt eller tenker på å skaffe deg en. Eller for deg som har barn eller lurer på om du skal få et.
Hæggernes er i ferd med å markere seg som en betydelig forfatter og har et helt eget ståsted. Han er mannen som ikke deltar, som har tatt snarveien gjennom livet, en snarvei som ender midt ute i skogen. Måtte mine redaktørkolleger ta godt vare på denne stemmen! Vi trenger den.
LES MER:
KRISTINE KLEPPOS INTERVJU MED KRISTIAN S. HÆGGERNES
