Bli bedre kjent med Ann O’Loughlin, aktuell med boken «Dommerfruen»

Ann O’Loughlin er en av Irlands mestselgende forfattere. Hun er nå aktuell med boken Dommerfruen, som handler om Emma som kommer tilbake til Dublin for å rydde etter sin avdøde far, som hun aldri hadde noe nært forhold til. Da begynner hun å pusle sammen historien om både hans liv og livet til Grace, moren hun aldri kjente. Hun kjenner faren sin som «dommeren» – like streng og fjern hjemme som han var i retten. Men når hun går gjennom de personlige eiendelene hans, finner hun spor etter moren som virkelig sjokkerer henne.

Vi ga O’Loughlin noen stikkord om romanen Dommerfruen og livet, og her er hva hun svarte:

Dublin:

‘For Dublin can be heaven.

With coffee at eleven

and a stroll in Stephen’s Green.’

Denne sangen oppsummerer den irske hovedstaden for meg. Jeg kom til Dublin da jeg bare var 17 år gammel og begynte å studere. Det var en ung og levende by på den tiden, og det er det fortsatt. Det beste med Dublin for meg er å vandre gatelangs, gjøre et stopp på Bewleys i Grafton Street, gå over brosteinene ved Trinity, drikke te på The Shelbourne Hotel. Disse stedene figurerer for øvrig også i Dommerfruen.

India:

Krydderets og fargenes land vil for alltid ha en plass i hjertet mitt. Mannen min og jeg bodde der i ett år på 1990-tallet. Vi bodde i Bangalore sør i India, der også handlingen i romanen finner sted. Vi fikk mange gode venner i India, og har vært tilbake flere ganger. India forandret livet vårt totalt – til det bedre. På samme måte som romanens Vikram finner roen på kaffeplantasjene sør i landet, forelsket jeg meg i plantasjene rundt Chickmagalur. Her senker man virkelig skuldrene.

Norge:

Jeg var fire dager i Norge i forbindelse med lanseringen av Kafeen på Roscarbury Hall, og det var nok til at jeg ønsker å se mer av landet. Jeg ble veldig glad i Oslo og de vennlige menneskene. Å sitte på utekafé med et pledd over bena mens man drikker kaffe, det er mitt drømmebilde av Oslo! Det var dessuten veldig fint å oppleve hvor glade nordmenn er i bøker.

Reise:

Jeg er veldig glad i å reise, og er så heldig å ha en mann som er like glad i det som meg. Vi møttes faktisk på den transsibirske jernbanen mens toget stampet seg fram gjennom det gamle Sovjetunionen. Vi har reist verden rundt sammen, og barna våre kommer opprinnelig fra India og Kina.

Hjem:

Jeg sier til barna mine at hjemme er der hvor du føler deg trygg. Etter hvert som man vokser opp, kan man se på hjemmet som en stor og behagelig dyne. Jeg vendte alltid tilbake til barndomshjemmet da jeg skulle finne min vei i livet. Da jeg dro igjen, hadde jeg alltid med meg en bit av hjemmet i form av maten mor hadde laget til meg. Jeg gjør det samme for mine barn nå.

Vår:

«When winter comes, can spring be far behind?» heter det i Shelleys «Ode til Vestenvinden». Dette er min favorittårstid. Jeg innbiller meg også at jeg skriver best om våren, når krokusene blomstrer og hagen våkner til liv igjen.

Lykke:

Jeg tror det meste handler om familie og venner når det kommer til lykke. Familien holder meg oppe og støtter meg, og det samme gjør vennene mine. Jeg har det aller best sammen med familien, enten jeg er hjemme eller ute og reiser.

Hemmeligheter:

Vi har alle hemmeligheter. Jeg elsker å skrive om fortidens hemmeligheter og hvordan de påvirker framtiden. Når gamle hemmeligheter begynner å avdekkes, hvem vet da hvor det vil ende?

Sjokolade:

Jeg leste nylig at mørk sjokolade er sunt for oss, så nå trenger jeg ikke lenger å finne på unnskyldninger for å spise det!

Håndskrevne brev:

Det er noe veldig vakkert over et håndskrevet brev. I vår tid med flyktig og umiddelbar kommunikasjon er det lett å glemme hvor viktig brevene en gang var for oss. Ved å se på gamle brev, holde i dem og lese dem, kan vi forsvinne inn i en annen verden. Å lese et brev er en enkel – men for mange – glemt glede.