Flere av de mest kjente norske forfatterne leverte strålende romaner i fjor. Men hvilke var aller best? Vi vil helst sette 20-30 bøker på denne lista, men har klart å begrense oss til tolv.
Storslått og tankevekkende avslutning på et strålende verk
Lars Saabye Christensen: Byens spor. Skyggeboken
Kritikerne er enige om at Byens spor vil bli stående igjen som et av vår tids største romanverk. Skyggeboken er den tredje og siste boken i LSCs store Oslo-verk. Igjen står Maj Kristoffersen sentralt, men like mye menneskene hun deler byen med, først og fremst barna, Jesper og Stine. Kvinnene i Røde Kors som utgjorde Fagerborgs usynlige sosiale ryggrad. Barna er blitt voksne, og tidene forandrer seg. Håp og drømmer får brynt seg på en verden som ikke lenger går på skinner. Voksesmertene preger dem alle når nye dører åpner seg og de gamle lukker seg.
Elling er tilbake
Ingvar Ambjørnsen: Ekko av en venn
20 år etter siste Elling-roman ga Ingvar Ambjørnsen oss Elling tilbake i Ekko av en venn. Nå har Elling flyttet inn i sokkelleiligheten i en villa på Grefsen i Oslo. Den er eid av en gammel enke som bor i selve huset, Annelore Frimann-Clausen. Elling oppdager Facebook og foretar forsiktige utflukter i nærmiljøet. Årets beste comeback!
En legeroman og lesefest
Nina Lykke: Full spredning
Nina Lykke fikk Brageprisen i den skjønnlitterære klassen for Full spredning, og juryen begrunnet valget med at romanen «rett og slett er frydefull lesning».
I to tiår har Elin vært fastlege. Minst like lenge har hun vært gift med Aksel. Men før Aksel fantes Bjørn, som plutselig dukket opp på Facebook, og som har snudd opp ned på alt. Elin vet at noe må løsne, men foreløpig sitter hun fast på kontoret, i en slags katatonisk tilstand. I kroken står plastskjelettet Tore og ler av henne. Og hjemme i rekkehuset sitter Aksel og raser – med mindre han har lagt seg til med den fraskilte nabovenninnen Gro.
«Gjør Lars Monsen til en pusling»
Roy Jacobsen og Anneliese Pitz: Mannen som elsket Sibir
Mannen som elsket Sibir er nominert til P2 lytternes romanpris. Den er et samarbeidsprosjekt fra Roy Jacobsen og hans kone Anneliese Pitz. De har funnet fram en helt spesiell historie basert på erindringer til den tyske naturvitenskapsmannen Fritz Dõrries (1852 -1953).
Fritz Dõrries levde et liv som få i dag kan fatte i det man kan kalle det ville østen. Fra han er 25 år gammel foretar han en rekke eventyrlige reiser i Sibir. Som en blanding av Lars Monsen og Carl von Linné oppsøker han klodens mest ugjestmilde regioner, og fanger tigre, hjort, ørner, samler planter og sommerfugler, som sendes til museer i Europa. Han krysser hele Japan til fots mens det er krig i landet. Og reiser med slede tvers gjennom det sibirske isødet.
Tre bøker på de tyske bestselgerlistene
Maja Lunde: Przewlakis hest
Maja Lunde har et enormt nedslagsfelt i Tyskland. I 2017 ble Bienes historie Tysklands mest solgte bok uansett sjanger. Nå i høst lå alle Maja Lundes tre romaner Bienes historie, Blå og Przewlakis hest på de tyske bestselgerlistene samtidig.
Handlingen i Przewlakis hest utspiller seg bl.a. i St Petersburg 1881, i Mongolia i 1992 og i Norge i 2064. Dette er en roman om mennesker og dyr, og om menneskedyret. Hvordan har vi mennesker påvirket andre arter på jorda? Hva er forskjellene på oss og dyrene? Har vi noen mulighet til å rette opp våre feil? Og hva skal til for at vi alle skal overleve?
«Satans artig»
Erlend Loe: Helvete
Erlend Loes Helvete er «satans artig» ifølge Stein Roll i Adresseavisen, som ga boka terningkast 6. Nyskilte Rakel har flyttet fra enebolig til rekkehus og har barna i oddetallsuker: «Rakel hadde hatt et tøft år, men hun var ikke lei seg, men hun var litt lei seg likevel».
I partallsukene har hun mye tid, og en dag bestemmer hun seg for å gå løs på rekkehusets hageflekk med den litt rustne spaden som står i skjulet. Ikke før har hun begynt å grave, så støter hun på en lem som viser seg å føre, bokstavelig talt, lukt til helvete.Med umiskjennelig loesk blikk og humor blir vi med på en reise til det mørkeste sted på jord.
Å velge å være barnløs
Linn Strømsborg: Aldri, aldri, aldri
Kritikerne har vært samstemte i at Linn Strømsborgs Aldri, aldri, aldri er meget god. Den har hittil fått full yatzy i femmere på terningene, og Dagbladets anmelder Katrine Judit Urke skrev: «Strømsborgs nyeste roman får meg til å hulkegrine.»
Hovedpersonen i Aldri, aldri, aldri har aldri ønsket seg barn. Hun har vært samboer med Philip i åtte år, og de har vært enige om at de ikke skal ha barn – helt til nå. For kanskje vil Philip allikevel bli pappa? Og mens hennes to beste venner venter sitt første barn, og moren hennes stadig maser om barnebarn, og hverdagen renner over av småbarnsforeldre og fødsler og andres tidsklemmer, så står hun støtt i livet sitt og valget sitt om å ikke ville ha barn.
Mor og datter
Tore Renberg: Ingen tid å miste
Ingen tid å miste er en slående enkel roman, kraftfullt lysende og humørfylt, fra en av våre store fortellere.
Suverene Edel på 84 har en innadvendt datter som ikke pynter seg, en datter moren synes skulle legge seg i selen for å få tak i et skikkelig mannfolk. Skal det være så vanskelig å male leppene en smule og fremstå noe innbydende? Og hvor er verden for øvrig på vei? Sammen med datteren Tove steller Edel i stand et enkelt arrangement. De to kvinnene skal møtes hver onsdag. For, som Edel sier, «å tilbringe litt tid sammen».
En ny versjon av Hedda Gabler
Vigdis Hjorth: Henrik Falk
I fjor kom Jo Nesbø med sin versjon av Shakespeares Macbeth. Nå er det Ibsen som er utgangspunktet for nyskriving av en norsk, en svensk og en dansk forfatter. Vigdis Hjorth har valgt å skrive en ny versjon av Hedda Gabler. I hennes versjon har Hedda blitt til Henrik.
Henrik Falk kommer hjem fra bryllupsreise med sin høygravide kone Elsa; han føler seg allerede fanget. Han har tapt familiearven sin på aksjemarkedet. Nå er han ansatt på svigerfarens bensinstasjon og bor i et hus i hans hage. Henrik Falk kan ikke utstå trivialitetene og intimiteten i svigerfamiliens liv; fotmassasje, 17. mai-snitter og kvisthjerte på døra. Da Henrik Falk får vite at hans tidligere kjæreste, den kontroversielle kunstneren Tale Løvlie, har kjøpt barndomshjemmet hans, blir situasjonen uutholdelig.
Kemneren fra Kongsberg som pensjonist i Oslo
Dag Solstad, Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen
Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen er Dag Solstads 19. roman. Dette er siste bind om kemneren Bjørn Hansen, som Solstad-lesere traff i Ellevte roman, bok atten og 17. roman.
Bjørn Hansen bor alene i en ettroms leilighet på Grønland. Han er blitt 77 år og snakker mest med seg selv. Så en dag skjer det noe uventet i hans monotone tilværelse. Svigerdatteren ringer på og har funnet ut at Wiggo, Bjørn Hansens barnebarn, kan bo hos farfaren sin, mens han studerer ved Universitetet i Oslo.
Tiårets mest ambisiøse romanprosjekt
Ketil Bjørnstad: Verden som var min. Tyvetallet
Tyvetallet er den femte boken i dette som må sies å være tiårets mest ambisiøse romanprosjekt. Bøkene har både fått svært god kritikk og nådd ut til et stort publikum med et total opplag på 160 000.
Nå er det et nytt årtusen. Den uvirkelig optimisme i månedene etter tusenårsskiftet erstattes raskt av frykt og trusler etter terrorangrepene 9/11. USAs invasjon i Afghanistan noen uker senere skaper en dramatisk destabilisering av verden. Samtidig inntreffer det store forandringer i Ketil Bjørnstads privatliv. Samme år som USA går inn i Irak blir han far. Etter alle årene som barnløs gir den nye familiesituasjonen perspektiver som også får konsekvenser for Bjørnstads egne prosjekter.
Den norske klimaromanens far
Gert Nygårdshaug: Regnmakeren
Regnmakeren er den tredje frittstående romanen om ekteparet Mussenden, etter Klokkemakeren og Nøkkelmakeren. Regnmakeren føyer seg inn i den fortellertradisjonen Nygårdshaug er mest kjent for, der fabelens form rommer undertekster med besk samfunnskritikk og filosofiske problemstillinger.
Handlingen i Regnmakeren utspiller seg i en ikke navngitt landsby, der urmaker Melkior Mussenden og hans kone Mathilde bor. I denne landsbyen leves livet stille og rolig, innbyggerne bryr seg lite om samfunnets og nye tiders moter og alskens unyttig som blir prakket på dem. «Men hvorfor regner det bare her hos oss, når det er tørke overalt ellers i landet og verden?» undrer landsbybefolkningen på. De har med vennlighet og hjelpsomhet tatt imot den økende strømmen av mennesker som har mistet hus og hjem på grunn av tørken, og som nå får bosette seg i landsbyen. Dette ser landets Etater, Stat og Hierarki særdeles ublidt på, og snart får landsbyen ubehagelige besøk.
